mandag 16. mai 2011

DEN EGENTLIGE BARMHJERTLIGE SAMARITANEN



På søndag fikk familien Bischler forespørsel om vi ville være med sykehuspresten, Abdoulay, til landsbyen hans og dele ut gaver til søndagsskolen der.

Abdoulay, som til vanlig jobber på sykehuset her i Ngaoundéré er en flott mann med en sterk historie. Han er født muslim og nesten hele hans familie er muslimer. Da hans eldre søster giftet seg med en kristen valgte hun også å bli en kristen. Hun og mannen tok også etter hvert ansvaret for Abdoulay, og slik fikk han vokse opp i en kristen familie. Da han så valgte å bli prest ble ikke dette særlig godt mottatt av hans far, men Abdoulay stod på sitt. Og gjennom sitt liv har han på alle mulige måter fått være et vitnesbyrd om Jesus.

Til og med hans far, som var familiens overhode og en respektert mann i landsbyen, så etter hvert at Abdoulay levde et annet liv enn de andre barna hans. Da faren ble syk og lå for døden før jul så kalte han derfor Abdoulay til seg. Han gjorde det da klart for hele familien at det var Abdoulay som skulle overta som familiens overhode etter hans død, selv om Abdoulay både var kristen og prest, og selv om han har eldre brødre som står foran ham i arverekken.

Da så faren døde så gjorde Abdoualy begravelsen til en fin markering der han også benyttet anledningen til å fortelle familien og landsbyen om Jesus. Og som en avslutning på funereillen (som kan sammenlignes med en minnestund man har en tid etter begravelsen) så hadde Abdoulay fått tak på en del pakker til søndagsskolen som deles ut gratis av Billy Graham association. Denne organisasjonen heter Samaritanen.

Men den egentlige barmhjertige samaritanen til stede denne søndagen i landsbyen var Abdoulay. For vi som kjenner Abdoulay vet hvilket hjerte han har for pasientene på sykehuset, både muslimer og kristne. ”Jeg har et spesielt hjerte for muslimene, for jeg vet hva det vil si å være muslim”, sier Abdoulay selv. Og flere fulanere (en sterk muslimsk gruppe her i Nord-Kamerun) er blitt kristne etter Abdoulays vitnesbyrd, og flere av dem har måttet ta tilflukt hjemme hos Abdoulay etter at deres egen familie har snudd dem ryggen.

Kan ikke pasientene på sykehuset betale medisinene sine så er det ikke så sjeldent at Abdoulay tar av egne penger og kjøper medisinene for dem. Har ikke pasientene pårørende som stiller opp og lager mat til dem, så går sykehuspresten ofte hjem og henter den maten kona egentlig hadde lagd til ham og gir dem i stedet. Og ikke så sjeldent så sitter han ved sykesengene natt og dag og våker med pasienter som har behov for at han er til stede. ”Det er vondt å ha et hjerte og jobbe med fattige,” sier han; ”Det ville vært både lettere og billigere og hatt denne jobben hvis man ikke hadde hatt et hjerte”. Men det er nettopp Abdoualys store hjerte som gjør hans tjeneste så rik.

Kona til Abdoualy, Germaine, prøver så godt hun kan å spe på familieinntekten med å selge litt yoghurt og saft for å sikre skolegang til barna og annet nødvendig. Og mange er vi på stasjonen som kjøper villig av henne da vi vet at ved å hjelpe henne litt økonomisk så gjør vi det lettere for Abdoulay å hjelpe pasienter i stor nød; mennesker vi aldri vill ha nådd fram til på egen hånd. Og tar man seg en tur hjem til familien Abdoulay så er stua alltid full av mennesker som Abdoulay og kona villig stiller opp for, natt som dag.

Så å få være med sykehuspresten Abdoulay ut til hans landsby og se hvilken respekt og beundring han vekker hos både kristne og muslimer, og være med og dele ut samaritan-gaver til søndagskolen i en liten landsbykirke er å være med å se en ekte barmhjertig samaritan ute i det praktiske arbeidet.





























































































1 kommentar:

Anonym sa...

Flott bloggartikkel om flott kar!
Trond