lørdag 26. november 2011

ÅRSMØTE I FEMMES POUR CHRIST


For noen uker siden var der årsmøte i Femmes Pour Christ (FPC) i distriktet vi tilhører. Møtet ble avholdt i en kirke i en av bydelene her i Ngaoundere. Møtet begynte på en torsdag og ble avsluttet med en gudstjeneste på søndag ettermiddag.

Jeg og Helene og Asrasach (sikkert ikke riktig skrevet) bestemte oss for å være med på avslutningsgudstjenesten. Noen av damene som visste hvor denne kirken befant seg sa seg villige til å bli med oss i bilen og vise oss veien.

Da vi hadde kjørt innover i boligområdene i byen fikk jeg til slutt beskjed om å parkere bilen da vi måtte krysse en elv. Resten av veien tok vi oss fram til fots. Vi gikk inn mellom to hus, inn et lite smug og krysset en liten gårdsplass og plutselig stod der en kirke der.

Årsmøtet var ikke helt ferdig da vi ankom. Det de var i ferd med å diskutere var neste års årsmøte og hvem som skulle avholde dette. Da reiste ei dame seg fra den menigheten som var valgt til neste års verter: ”Vi kan ikke ha årsmøtet hos oss, vi har ikke plass til å huse dere. Vi har bare kirka vår med jordgulv, og ingen har rom i husene sine til å ta imot dere alle til overnatting i fire netter.”

Da reiste en av de eldre damene seg og tok til motmæle: ”Vi er da vel ikke kresne. Vi samles for å diskutere Guds arbeid, og har dere bare kirka med jordgulv så sover vi i kirka på jordgulvet. Det er ikke et problem for noen av oss. Det viktigste er det at vi samles for Guds rikes sak”
Deretter ble det bestemt med applaus at neste års årsmøte på fire dager skal avholdes i en enkel kirke med jordgulv og uten andre muligheter for overnatting.

Det viktigste for disse kvinnene er ikke komforten, men det å samles og drive Guds arbeid videre. Og det er noe disse kvinnene praktisk talt gjør, både i kirka sentralt og i hver enkel menighet hvor de samles ukentlig, hvor de ber og besøker syke, stille opp på alle tilstelninger og bidrar med mer enn mange.

Deretter kom gudstjenesten i gang med sang og dans og nattverd.






2 kommentarer:

Linda sa...

Savner dere, disse damene er virkelig skjønne og helhjerta. Du må hilse dem neste gang du skal på Femmes Pour Christ.

Familien Bischler sa...

Enig med du. Hilse skal jeg gjøre. De spør etter deg og Thea innimellom.