torsdag 24. mai 2012

SKOLEVSLUTNING


I dag var vi på skoleavslutning på skolen til guttene, så allerede fra i dag av begynte skoleferiene på ordentlig.  I dag var det bare en rask sermoni på skoleplassen hvor man skulle gi gaver til lærerne og de tre beste i hver klasse, før alle gikk til klasserommene sine og hentet ut karakterboka. Alle tre Bischler-gutta kom hjem med noen kladdebøker som premie for god innsats iløpet av skoleåret. Både foreldre og barn var umåtelige stolte. Mens mest glade er vi for at barna trives godt på skolen. Det er vi utrolig takknemlige for.

Men da vi kom hjem konstanterte Theodor at det nå var over tre måneder til han skulle tilbake på skolen. "Hva?" kommer det forskrekka fra Samuel. "Skal jeg tilbake til skolen? Skal jeg gå flere år? Er jeg ikke ferdig nå da, jeg er jo best i klassen?"

Den store avslutningsfesten for skolen er først på lørdag. Den hopper vi nok over dette året da den tar absolutt hele dagen, fra morgen til kveld. Og ingen av våre skal "graduate" dette året eller delta på underholdningen.....Vi tar heller sommerferie og tilbringer dagen i bassenget..... hvis været holder.

God skoleferie ønskes fra guttene her ;O)





mandag 21. mai 2012

KAMERUNS NASJONALFEST 20.MAI 2012


I går, søndag, var det mange fester samtidig for oss; Kameruns nasjonaldag pluss Eriks fødselsdag, pluss fest hos Vise-biskop Fomgbami som fikk utdelt fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste. Ja, så dagen gikk i ett med fest fra morgen til kveld.

Theodor skulle egentlig vært med å gå i tog på festplassen sammen med skolen sin, men han ble dessverre syk kvelden før og måtte derfor bli hjemme med pappa. Men mamma, Samuel og Aaron tok turen til byen for å se toget sammen med Cathy, Ariel og Simplice. Vi fant oss et godt sted å stå under noen trær med god utsikt til alle som marsjerte forbi. Først alle mulige typer militære, politier gendarmer osv, før så skolene kom. Noe av det kjekkeste ungene gjør i tillegg til å se på toget er å handle godterier fra alle de forskjellige vandrende kioskene. Dette året måtte vi bare prøve en ny tyggegummi med kaffesmak. Kanskje noe for oss kaffeavhengige?

Plutselig, nesten fra åpen himmel kom så regnet, og tusenvis av mennesker la på sprang for å finne ly. Vi la også på sprang i håp om å nå fram til bilen før vi ble gjennomblaute: Noe vi aldeles ikke lyktes i.

Deretter bar det hjem for å skifte til tørre klær. Etter middagen var vi så invitert til kirkas hovedkontor for å overvære overrekkelsen av fortjenestemedalje til Vise-biskop Fomgbami for mer enn 25 års tjeneste i kirka. Medaljen gis på vegne av Presidenten i landet. Det ble en flott seremoni med mye sang og dans og glede. En velfortjent medalje til Fomgbami.

Til slutt skulle vi egentlig ha dratt hjem og fortsatt festen for Erik, men klokka gikk rett og slett fra oss. Så i stedet ble det fest og iskremspising rett etter frokost i dag. Og alle tre guttene var enige om at isen som mamma lager er bedre enn den vi kjøper i Norge. Jeg tror de sa det bare for å få mer, men det varmer nå allikevel…..

Helt til slutt noen hverdagsbilder fra Ngaoundere før vi snart tar sommerferie….


Militæret viser seg fram


Det var desverre ikke så mye av barnetoget som rakk å gå før regnet styrtet ned

Fomgbami. Jeg har desverre ikke bilder fra seremonien...

Kakou og Beki satt så fint under treet og snakka sammen

Guttene steller i stand kveldsmat

Nok en gang ispirert av Olaugs facebook

Slik kan vannet se ut FØR vi vasker oss

Tyggis med kaffesmak. Smakte ikke særlig selv om jeg drikker mye kaffe

Verdens beste is til frokost i anledning Eriks bursdag.....

fredag 18. mai 2012

17.MAI-FEST I NGAOUNDERE 2012


Her kommer en liten bildekavalkade fra vår 17.mai-feiring her i Ngaoundere.

Inspirert av Olaug Slettbakks popcakes som var avbildet på facebook, satte jeg og Delphine i gang med å planlegge årets 17.mai-fest. Men i og med at det kan være vanskelig å finne alle ingrediensene her i Ngaoundere, så gjaldt det å bruke fantasien. Ja, så kakepinnene ble blyanter vasket i klor. Men det var jo bare en ekstra gevinst for barna å få både kake og blyant.

Jeg og Delphine satt så en hel dag og lagde 60 popcakes som skulle være til 17.mai-tivoliet vi hadde planlagt til ettermiddagen, og tilslutt fikk vi taket på det å smelte hvit sjokolade (som slettes ikke er det samme som å smelte brun). Vi hadde inviterte musikk-klubben og en del familier som bor på stasjonen til 17.mai-fest, men her i Ngaoundere vet man sjelden hvor mange man blir til slutt, så her gjaldt å være forberedt.

Det ble laget et 17.mai-program som ble sendt ut til den norske befolkningen i Ngaoundere, men det skal vel sies at alt program før middag utgikk på grunn dårlig oppmøte. Men til gjengjeld så hadde vi fult oppmøte på festmiddagen, og Theodor holdt en flott 17.mai-tale som han hadde laget helt selv.

Rett etter middagen bar det ned til plassen foran den norske skolen for å lage til 17.mai-tivoliet, og hele tiden blåste en lett vind og skyene var svarte i horisonten. Det kunne se ut som om regnet skulle sette en stopper for hele festen. Men vi ba og regnet blåste forbi, og festen satte i gang.

Vi hadde laget åtte aktivitetsposter på plassen. Når barna kom fikk alle utdelt hvert sitt billetthefte med en billett til hver aktivitet. Etter hver aktivitet vant barna et lite godteri som de putta oppi en plastikkpose som de også fikk utdelt. Da alle aktivitetene var unnagjort hadde de to billetter igjen som var til kake og saft.

Etter at alle var gode og mette var det tid for nasjonalsangen. Delphine ba ungene og ettåringene om å komme frem og synge, og alle reiste seg høytidelig for å høre den norske nasjonalsangen. Samuel innrømte med en gang at den sangen kunne han ikke, men Theodor stemte i sammen med ungdommen. Men det skal være sagt at når det kom til de høyeste tonene så sang plutselig Theodor helt alene, og Runar var glad jeg ikke hadde filmfunksjon på kameraet mitt.

Helt til slutt på festen så hadde vi rigga til filmvisning på internatet hvor ungene fikk se ”Jungelboken” på storskjerm mens de spiste godteriet de hadde vunnet på tivoliet.

At også de voksne var med og lekte på tivoliet var jo ekstra stor stas, og jeg tror alle var vi enige om at vi hadde hatt en flott 17.mai-fest tiltross for at vi ikke gikk i tog dette året.

Og alle 60 popcakesa gikk med…….


Blyantene klores før bruk

Full konsentrasjon

Godt i gang... only 50 to go....

Litt søt?



Representanten sjekker ut hvor det er best å stå i forhold til flagget når vi skal ta familiebilde


Festmiddag


Theodor holder 17.mai-tale
 
Ungene spiller lykkehjul


Daniel prøver seg på stylter


Erik viser gamle kunster


Sekkeløp er jo en klassiker

Asrasach kaster svamp på Theofil


Poeteløp mellom Gacharoun og Mme Salpou og Mme Danki . Damene hadde kasta de høyhælte skoa


Dr Salpou i fult løp

Damene gir alt


Dr Danki i sekkeløp mot sine to barn


Samuel og Delphine klare til å dele ut 60 popcakes


En fornøyd Shalom

Kakekø

Festglade jenter


Theodor,  Kakou og Aaron


En ting er sikkert; Det hadde ikke blitt fest uten hjelp fra denne gjengen....


....eller fra denne gjengen. Tusen takk!


Familien Grieve


Guttaboyz


Her synges nasjonalsangen.... et lite toneleie for høyt

Filmvisning på internatet

17. MAI PROGRAMMET NGAOUNDERE 2012

• KL 05 :00
Ungdommen låner seg en motorsykkel som de skrur av potta på og vekker så opp representanten ved å spinne rundt huset.

• KL 05:30
Flaggheising ved internatet og avlegging av speiderløftet

• KL 06:00
17.mai frokost hos ungdommen

• KL 09:00
Representanten går i tog rundt på stasjonen med skarptromma.
Vi tre andre står ved husene og vinker.

• KL 13:30
Festmiddag hjemme hos representanten
• 17.mai-tale av Theodor Bischler

• KL 15.00
Forberedelser til 17.mai tivoli på DNS

• KL 15:30
Festen starter med tivoli, kaker, saft og kaffe….

• KL 18:30
Filmfremvisning på internatet.

torsdag 3. mai 2012

1.MAI-FEST PÅ STASJONEN


Mai måned er uten tvil en fest måned for oss her i Kamerun. Det hele begynner med 1.mai som er en stor festdag for alle arbeiderne. Deretter følger både 17.mai og 20.mai (som er både Eriks bursdag og Kamerunsk nasjonaldag) og deretter skoleavslutning for ungene.

Har man lønnet arbeid i et land hvor andelen arbeidsledige (det vil da si de som ikke har lønnet arbeid, men som må livnære seg på annet vis) er mye større enn de som har lønnet arbeid; ja, da har man også noe å feire. Å ha en jobb å gå til og en sikker lønnsutbetaling er ikke en selvfølge i dette landet, ikke en gang for de som er ansatt i lønnet arbeid. Ja, så at 1. mai blir en stor festdag her, skjønner man godt.

Da skal alle arbeiderne først marsjerer på festplassen i byen foran byens øvrigheter, før de aller fleste trekker seg tilbake til en organisert fest sammen med sine kolleger og arbeidsgivere.

Arbeiderne på stasjonen sammen med alle misjonærene, ettåringene, språkstudentene og frivillige stilte alle opp til en dugnad i midten av april. Oppgaven var å grave opp grøftene på stasjonen og gjøre klart til neste regnsesong som allerede er godt i gang. For hver som stilte opp på dugnaden betalte NMS ut en sum til festkomiteen til 1.maifesten. Og vi var mange nok som stilte opp i år også til at det kunne bli en flott fest.

Mens vi satt i dagligstuen på internatet og ventet på at maten skulle bli klar, bemerker Paul at det var rart at det ikke regnet i dag. Hvert år siden 1984 har det nemlig alltid regnet på 1.mai, så det var høyst uvanlig ikke å ha regn på denne dagen.

Da maten var klar satte vi oss alle i ”apeburet”, som det kalles, en overbygd veranda på internatet med gitter rundt. Bordet var pyntet til fest, og damene på stasjonen hadde tilberedt de deiligste retter. Det var taler og god mat og veldig hyggelig selskap. Men vi hadde ikke før startet å spise før en enorm vind satte til, og like etter fulgte regnet som skylte inn i ”apeburet”. Alle måtte vi ta tallerkenene og søkte tilflykt i dagligstuen igjen, og Paul kunne nok et år konstatere at på 1.mai så regner det alltid i Ngaoundere.

Regnet var faktisk så kraftig at neste dag fikk vi høre om mange som hadde fått både takene sine blåst av og hele hus som hadde kollapset.

Og stakkars Leif Hadeland som i det stormen brøt ut satt i et lite småfly bare 4 km fra Ngaoundere på vei ned for landing, måtte ta til takke med en natt i Banyo før han endelig kom seg fram hit for å være med på partnerskapsmøter i kirka.

Men det ble en fin 1.mai-fest på stasjonen for det…..