lørdag 6. juli 2013

NY BISKOP I EELC

Ny biskop i EELC Rev Dr Ruben Ngozo

Vi er i ferd med å avslutte den 28. ordinære generalsynoden for EELC her i Ngaoundéré. 

Synoden startet onsdag med Guvenøren fra Region Adamoua tilstede. Han formante synoden til fred og forsoning og presiserte at fra myndighetenses side så eksisterer det kun én EELC kirke uansett om man velger å kalle den ”au” eller ”du”. 

Dagene på synoden har forløpt rolig og pent med rapporter og resulosjoner. De fleste av oss har ventet på dagen i dag som var avsatt til valg. Dagen begynte med at nåværende nasjonal biskop Tomas Nyiwé trakk sitt kandidatur. Nå i løpet av ettermiddagen ble det klart at Rev Dr Ruben Ngozo blir vår nye nasjonale biskop i EELC. Han er for tiden professor på det teologiske instituttet i Meiganga. Han er kjent i for mange Stavanger fordi  han der på Misjonshøgskolen i år var den første afrikanske kandidaten som forsvarte sin doktorgrad.  Vi gratulerer Ruben Ngozo og ber om Guds velsignelse i hans gjerning som leder av EELC. 

Som assisterende biskop ble i dette øyeblikk Adolphe Telessam valgt. Han er nå regional biskop i region Nord. Også han har vært student på Misjonshøgskolen i Stavanger, der han for noen år siden oppnådde sin master.

Vi ønsker med dette de nyvalgte lykke til med tjeneste, og vi ser fram imot et fortsatt godt og nært samarbeid med NMS. Og samtidig vil vi benytte anledningen til å takke avtroppende biskop Tomas Nyiwé  og avtroppende assisterende biskop Fomgbami Etienne for et godt samarbeid gjennom mange år. Med dette ønsker vi Guds rike velsignelse over det videre arbeidet i vår samarbeidskirke i Kamerun, EELC


Ny assisterende biskop i EELC
Adolphe Telessam















fredag 5. juli 2013

NÅ TAR OGSÅ VI SOMMERFERIE

Familien Bischler i Kamerun

Det har vært et utrolig spennende, men også utfordrende arbeidsår her i Kamerun. Vi har hatt mange gode opplevelser sammen med kolleger, venner og besøkende. Men jeg vil nok også huske dette arbeidsåret som noe mer krevende med tanke på sykdom og uforberedte hendelser.

Noe jeg kommer til å huske godt var da vi måtte evakuere en av våre senior-volotører med luftambulanse. Det var mildt sagt en nervepirrende opplevelse. For å ikke snakke om de døgnene vi hadde på akuttmottaket på det lokale sykehuset før evakueringen var i orden. Heldigvis gikk det hele bra til slutt, og han er nå godt på beina igjen hjemme i Norge.

Deretter ble jeg selv veldig syk og sengeliggende med intravenøsbehandling i ei ukes tid. Kan ikke huske at jeg har vært så syk før. Men det var allikevel rørende å oppleve all forbønn og omtanke og besøk. Det er ikke alle som kan skryte av at de har hatt hele fire biskoper som kom for å be for en når en er syk, eller et helt kor syngende rundt senga der en lå i feber. Det er noe man kommer til å huske.

En kollega hadde også en stygg bilulykke da vi alle var på vei til misjonærmøte i Bombadjida. Bilen tippa rundt og havnet på taket, men takk Gud så kunne alle krype så godt som uskadd ut av bilen. Men skremmende var det allikevel.

Vi har også hatt mer av andre sykdomstilfeller som malaria enn vanlig. Både barn og voksne har vært syke, og flere har blitt bedre kjent med sykehuset her dette arbeidsåret.

Rett før regntiden satte inn måtte man også felle et stort råttent tre på stasjonen da det var i fare for at det skulle ramle ned når regnet og vinden kom. Fellingen gikk ikke helt som planlagt og et uthus gikk med i fallet. Heldigvis ble ingen alvorlig skadd selv om det ble nok et besøk på sykehuset. Og så gikk et annet enormt tre ned i noe kraftige vindkast i en kraftig regnskur må i begynnelsen av regntiden. Heldigvis rakk ikke treet helt fram til huset, men bilen som stod parkert under fikk seg en trøkk. Heller ikke denne gangen kom noen til skade heldigvis.

Og jeg må også innrømme at kidnappingen av den franske familien i Nord-Kamerun satte en ekstra støkk i oss alle. Det var en intens bønneperiode hvor det var vanskelig å finne roen og den gode søvnen. Jeg tenkte stadig på dem og kunne lett forestille meg varmen og forholdene de levde under. Men takk gode Gud så gikk også det bra til slutt. Takk for all forbønn og oppmuntringsmail, Ragnhild!!!

Ja, så til tross for alle utfordringene vi har hatt dette arbeidsåret, så kan jeg ikke annet enn å være utrolig takknemlig da alle situasjonene har endt godt.

Men arbeidsåret har også vært preget av gode opplevelser. Prosjektene som jeg har hatt ansvar for å følge opp har alle gjennomført de planlagte aktivitetene, og vi har derfor sørget for skolegang, skolebøker og helsesjekker til 100 foreldreløse barn. Aidsprosjektet har hatt fellessamlinger for støttegruppene, noe som har vært utolig nyttig og oppmuntrende. Gjennom hjelpefondet på sykehuset har man reddet flere underernærte barn fra døden. Og for meg personlig har nok ferdigstillelsen av logistikk-programmet til Service Pharmaceutique vært en enorm lettelse og måloppnåelse. Og i tillegg nå å se at de bruker programmet og at det fungerer er jo en enorm lettelse etter alle disse arbeidstimene vi har investert.

Og for å ikke snakke om musikk-dvd'en til Musikk-klubben. Tenk at vi fikk det til. Ungene har jobbet utrolig hardt, og de har virkelig vært flinke. Tenk at vi klarte å finansiere taket til Wakwa-kirke som det har tatt mer enn 7 år å bygge og som ventet på tak i mer enn to år av disse. Tusen takk, Delphine. Det er alt takket være din enorme innsats.

Jeg vil også huske dette arbeidsåret med alle de sosiale sammenkomstene vi har hatt. Alle felles kveldene med kolleger og venner og besøkende; bålkvelder, grillkvelder i bassenget, kino hos Johannes og Åslaug, og turer både til stranda, fjellet, skogen og Bamenda. Alle de gode samtalene over en kopp kaffe, og jeg er ganske fornøyd med å ha klart å overtale Laila til å drikke en kopp kaffe med meg. Alle de koselige fredagskveldene med ungdommen, fredagsmøtene med Femmes Pour Christ og turene vi har gjort sammen med kvinnegruppa. Og ikke minst har det vært ekstra stor stas både for gutta og for oss andre å ha Onkel her et halvår. Det har betydd mye for oss som familie. Og uten han hadde vi aldri blitt ferdig med logistikk-programmet. Tusen takk, Werner. Det er alt takket være din enorme innsats.

Det er derfor med et ekstra takknemlig hjerte at vi nå tar sommerferie. Vi tar først noen uker i Norge for å besøke Beste og Besta, tanter og onkler og øvrig familie og venner før vi så.....


(hvis dere klikker på linken her så ser dere hva jeg skal ta meg til etter ferien.....)
Hva Sandra skal gjøre etter ferien

(Hvis dere klikker på linken her så ser dere hva gutta skal ta seg til etter ferien....)
Hva guttaboyz skal gjøre etter ferien


Og her ser dere hva Erik skal ta seg til etter ferien.....

Erik fortsetter som representant for NMS i Kamerun
men legger turen innom Montpellier så ofte han kan

Planen vår er å komme tilbake til Kamerun og fortsette arbeidet her etter dette året i Frankrike;
Si plaît à Dieu!

 Med ønske om en flott sommer til dere alle. 

tirsdag 2. juli 2013

SOMMERAVSLUTNING FOR MUSIKK-KLUBBEN

Musikk-klubben kommer syngende...

Ja, nå nærmer sommerferien seg raskt. Eller, det er ikke helt sant, for her har barna hatt sommerferie fra skolen helt siden slutten av mai, det vil si i 6 uker allerede. Men nå nærmer det seg at også aktivitetene på stasjonen tar sommerferie, deriblant musikk-klubben.

Delphine hadde sammen med Simplice laget et flott sommeravslutnings-program fra torsdag til søndag.

På torsdag, som var musikk-klubbens siste øvelsesdag før sommeren, hadde Delphine planlagt at barna skulle gå på hjemmebesøk til pastoren i menigheten. Pastor Doudè Luc og familien var nemlig så uheldige at de for noen uker siden hadde innbrydd i sitt hjem midt på natta mens alle sov. Tyvene hadde klart å jekke opp ytterdøra og dermed ta seg inn i huset. Og de tok med seg alt de kom over; tepper, gardiner, tv, mat i kjøleskapet og fryseren med mere. Pastoren hadde våknet av noe bråk og ville stå opp og sjekke, men kona mente det bare var bråk fra naboen som hadde en fest og ba pastoren om å legge seg igjen. Og det var kanskje like godt at han gjorde, for ikke så rent sjeldent når de gjør sånne innbrydd er tyvene dopet og kapable til det meste. Det var nok en Guds styrelse.

Så for å si ”Aschia” (sorry for what happend) til pastoren og familien hans hadde ungene samlet inn ved til dem. Da Delphine fikk høre at eldsterådet og diakonene i menigheten sammen med pastoren hadde planlagt et besøk til meg samme ettermiddag, avtalte vi heller at musikk-klubben skulle komme hjem til oss som en overraskelse til pastoren her. Da besøket mitt var i ferd med å gå, kom så musikk-klubben syngende bærende på ved som de overrakte til pastoren.

På fredagen var det så tid for sportsdag. Det ble organisert turneering i både badminton og tennis sammen med forskjellige leker. Og alle var med, store og små.

På lørdagsmorgen bar det avsted på pique-nique opp i fjellet bak misjonsstasjonen. To og to syngende langs veien gikk de avgårde. Nesten oppe til bestemmelsestedet snudde plutselig hele gjengen og gikk rask ned igjen. De to som gikk først, Samuel og Delphine, hadde nemlig sett en stor kobra. Dermed tok de en annen vei i stedet. Men at de koste seg på tur var det ingen tvil om. Og Samuel syntes det var tøft at det var han som hadde sett slangen først.

På kvelden var det rigget opp til dansekveld for barna. Og hvilken fest det ble. Salen var pyntet med ballonger, og ungene kom i finstasen. Og de danset alle sammen. Til og med representanten Erik tok en norwegian style. Jeg tror det må ha vært første ordentlige dansekveld for mine gutta (hvis vi ikke skal telle med discokveldene sammen med onkel), og det var tydelig at de koste seg. Etter mange mange danser var det tid for kaker og brus. En sliten, men storfornøyd gjeng gikk hjem da mørket begynte å falle på.

Og i dag var ungene allikevel tidlig oppe for å være med på festgudstjeneste i fulanimenigheten i sykehuskirka. I dag var det nemlig innsettelse av eldsterådet og diakoner og dåp. Og musikk-klubben sang og menigheten  danset. Det ble en flott sommeravslutning for musikk-klubben hvor alle sammen, både barn og ledere, kan være storfornøyde med innsatsen og arbeidet og engasjementet de har lagt ned i klubben dette skoleåret.


En spesiell takk tantin Delphine og tonton Simplice!!!!!


...hver og en har samlet litt ved...

...som de overrekker til pastor Doudè Luc

Pastoren med de eldste og diakoner
og trommisene i musikk-klubben

En liten håndsrekning 


Sportsdag

Alle var med

Les "Balejos"

danseoppvisning

Erik viser Norwegian Style


Theodor danser med Nora

Her danses det....

...alle er med.

Etterpå er det kaker...

...og brus og gotteri

To gode venner; Theodor og Daniel

To og to går de til kirka

Musikk-klubben synger


Vanligvis sitter vi 1-2 for mange på hver benk,
men idag satt vi minst 3 for mange på hver benk.
Der var litt trangt...

Forbønn for de eldste

Litt helseopplysning helt på tampen av
gudstjenesten er ikke helt uvanlig