Nous traitons – Jésus guérit.

November er tid for høsttakkefest i kirkene i Kamerun. Så også i den store katedralen i Ngaoundéré. På sin vante plass i kirkebenken finner vi her Isaac Ngueumeleu. Isaac er her i år som han var i fjor. Men i år har han en helt spesiel grunn til å takke sin Gud og sin kirke.

Isaac  har lenge arbeidet i kirken og kirkens instistusjoner, bl.a. som rektor på College Protestante i Ngaoundéré. De siste årene har han arbeidet deltid på språksenteret i Ngaoundéré som drives av NMS og kirken. Lite ante Isaac på sin vante plass i kirken under høsttakkefesten i fjor at året som skulle komme ville bli veldig spesielt for han.

I mars 2013 ble han nemlig rammet av en aggressiv bakteriesykdom som resulterte i at han måtte amputere det ene beinet. Det andre beinet var også lenge i fare, men takket være Gud og dyktige leger på kirkens sykehus, Hopital Protestante i Ngaoundéré ble det andre benet reddet. I samarbeid med gode venner og  kirkens helsearbeid lykkes det også for Isaac å få tak i en protese for det benet som ble amputert.

Derfor kunne Isaac også på årets høsttakkefest danse nedover midtgangen mot alteret i kirken med sin takkegave, dog denne gangen ved hjelp av krykker og en protese. Ja, i år har han sannelig en spesiell grunn til å takke Gud og takke kirken.

Kirkens helsearbeid i Kamerun består nå av 3 større sykehus og 15 sykestuer i mindre byer og distrikter. Slagordet for kirkens helsearbeidet er: Nous traitons – Jésus guérit.  Vi behandler – Jesus helbreder. 

Du kan støtte kirkens helsearbeid her: Helse og sosiale tjenester i Kamerun

PASSATION DE SERVICE - fritt oversatt: NØKKELSERMONI

Lørdag 31 august var det en historisk hendelse utenfor hovedkvarteret til Eglise Evangélique Luthérienne au Cameroun (EELC). Det nye lederskapet som ble valgt på kirkens generalsynode i juli overtok denne dagen nøklene til sine kontorer på hovedkontoret til kirken i Ngaoundéré. Ruben Ngozo er kirkens nye nasjonale biskop og Adolphe Telesam er hans nye assistent som også innebærer at han er leder for kirkens evangliseringsdepartement.

Sermonien var en høytidelig og fin markering der nøkler og stempel ble overlevert som symboler for lederskiftet. Avgående nasjonal  biskop Thomas Nyiwé og hans assistent Etienne Fombgami overrakte personlig sine nøkler og stempler til sine etterkommere. Thomas Nyiwé har vært kirkens overhode i 13 år, først som president deretter som nasjonal biskop. Fomgami Etienne har vært nest kommanderende i 8 år.

Et hvert lederskifte i en organisasjon fører med seg åpninger for endringer og kursjusteringer. Det er også tilfelle for EELC. La oss være med å be vår Herre om at Han må gi visdom, mot og styrke til det nye lederskapet i EELC  slik at gode og riktige beslutninger taes i de kommende uker, måneder og år. La oss være med å be om at de hver dag og i en hver situasjon må gå i Guds løfter, være preget av Jesu kjærlighet og åpen for den hellige Ånds virke. Vær også med å be om at lederskiftet vil gi kirken nye muligheter til å få slutt på dagens konflikter slik at EELC forblir en samlet evangelisk luthersk kirke for alle folkeslag i Kamerun.

Selv om de nye biskopene fra mandag 2 september er å finne på sine kontorer i Ngaoundére vil den offisielle installasjonen først skje i en festgudstjeneste 24 november i år.

(Alle bilder er tatt av Johannes Nyhamn)

Ruben Ngozo til venstre og Thomas Nyiwé til høyre

Adolphe Telesam og Etienne Fombgami

Familiebilde etter sermonien

Erik Bishler- Fombgami Etienne - Thomas Nyiwé - Ruben
Ngozo - Prefeen i distrikt Vina - Representant fra CEPCA

NY BISKOP I EELC

Ny biskop i EELC Rev Dr Ruben Ngozo

Vi er i ferd med å avslutte den 28. ordinære generalsynoden for EELC her i Ngaoundéré. 

Synoden startet onsdag med Guvenøren fra Region Adamoua tilstede. Han formante synoden til fred og forsoning og presiserte at fra myndighetenses side så eksisterer det kun én EELC kirke uansett om man velger å kalle den ”au” eller ”du”. 

Dagene på synoden har forløpt rolig og pent med rapporter og resulosjoner. De fleste av oss har ventet på dagen i dag som var avsatt til valg. Dagen begynte med at nåværende nasjonal biskop Tomas Nyiwé trakk sitt kandidatur. Nå i løpet av ettermiddagen ble det klart at Rev Dr Ruben Ngozo blir vår nye nasjonale biskop i EELC. Han er for tiden professor på det teologiske instituttet i Meiganga. Han er kjent i for mange Stavanger fordi  han der på Misjonshøgskolen i år var den første afrikanske kandidaten som forsvarte sin doktorgrad.  Vi gratulerer Ruben Ngozo og ber om Guds velsignelse i hans gjerning som leder av EELC. 

Som assisterende biskop ble i dette øyeblikk Adolphe Telessam valgt. Han er nå regional biskop i region Nord. Også han har vært student på Misjonshøgskolen i Stavanger, der han for noen år siden oppnådde sin master.

Vi ønsker med dette de nyvalgte lykke til med tjeneste, og vi ser fram imot et fortsatt godt og nært samarbeid med NMS. Og samtidig vil vi benytte anledningen til å takke avtroppende biskop Tomas Nyiwé  og avtroppende assisterende biskop Fomgbami Etienne for et godt samarbeid gjennom mange år. Med dette ønsker vi Guds rike velsignelse over det videre arbeidet i vår samarbeidskirke i Kamerun, EELC

Ny assisterende biskop i EELC
Adolphe Telessam

NÅ TAR OGSÅ VI SOMMERFERIE

Familien Bischler i Kamerun

Det har vært et utrolig spennende, men også utfordrende arbeidsår her i Kamerun. Vi har hatt mange gode opplevelser sammen med kolleger, venner og besøkende. Men jeg vil nok også huske dette arbeidsåret som noe mer krevende med tanke på sykdom og uforberedte hendelser.

Noe jeg kommer til å huske godt var da vi måtte evakuere en av våre senior-volotører med luftambulanse. Det var mildt sagt en nervepirrende opplevelse. For å ikke snakke om de døgnene vi hadde på akuttmottaket på det lokale sykehuset før evakueringen var i orden. Heldigvis gikk det hele bra til slutt, og han er nå godt på beina igjen hjemme i Norge.

Deretter ble jeg selv veldig syk og sengeliggende med intravenøsbehandling i ei ukes tid. Kan ikke huske at jeg har vært så syk før. Men det var allikevel rørende å oppleve all forbønn og omtanke og besøk. Det er ikke alle som kan skryte av at de har hatt hele fire biskoper som kom for å be for en når en er syk, eller et helt kor syngende rundt senga der en lå i feber. Det er noe man kommer til å huske.

En kollega hadde også en stygg bilulykke da vi alle var på vei til misjonærmøte i Bombadjida. Bilen tippa rundt og havnet på taket, men takk Gud så kunne alle krype så godt som uskadd ut av bilen. Men skremmende var det allikevel.

Vi har også hatt mer av andre sykdomstilfeller som malaria enn vanlig. Både barn og voksne har vært syke, og flere har blitt bedre kjent med sykehuset her dette arbeidsåret.

Rett før regntiden satte inn måtte man også felle et stort råttent tre på stasjonen da det var i fare for at det skulle ramle ned når regnet og vinden kom. Fellingen gikk ikke helt som planlagt og et uthus gikk med i fallet. Heldigvis ble ingen alvorlig skadd selv om det ble nok et besøk på sykehuset. Og så gikk et annet enormt tre ned i noe kraftige vindkast i en kraftig regnskur må i begynnelsen av regntiden. Heldigvis rakk ikke treet helt fram til huset, men bilen som stod parkert under fikk seg en trøkk. Heller ikke denne gangen kom noen til skade heldigvis.

Og jeg må også innrømme at kidnappingen av den franske familien i Nord-Kamerun satte en ekstra støkk i oss alle. Det var en intens bønneperiode hvor det var vanskelig å finne roen og den gode søvnen. Jeg tenkte stadig på dem og kunne lett forestille meg varmen og forholdene de levde under. Men takk gode Gud så gikk også det bra til slutt. Takk for all forbønn og oppmuntringsmail, Ragnhild!!!

Ja, så til tross for alle utfordringene vi har hatt dette arbeidsåret, så kan jeg ikke annet enn å være utrolig takknemlig da alle situasjonene har endt godt.

Men arbeidsåret har også vært preget av gode opplevelser. Prosjektene som jeg har hatt ansvar for å følge opp har alle gjennomført de planlagte aktivitetene, og vi har derfor sørget for skolegang, skolebøker og helsesjekker til 100 foreldreløse barn. Aidsprosjektet har hatt fellessamlinger for støttegruppene, noe som har vært utolig nyttig og oppmuntrende. Gjennom hjelpefondet på sykehuset har man reddet flere underernærte barn fra døden. Og for meg personlig har nok ferdigstillelsen av logistikk-programmet til Service Pharmaceutique vært en enorm lettelse og måloppnåelse. Og i tillegg nå å se at de bruker programmet og at det fungerer er jo en enorm lettelse etter alle disse arbeidstimene vi har investert.

Og for å ikke snakke om musikk-dvd'en til Musikk-klubben. Tenk at vi fikk det til. Ungene har jobbet utrolig hardt, og de har virkelig vært flinke. Tenk at vi klarte å finansiere taket til Wakwa-kirke som det har tatt mer enn 7 år å bygge og som ventet på tak i mer enn to år av disse. Tusen takk, Delphine. Det er alt takket være din enorme innsats.

Jeg vil også huske dette arbeidsåret med alle de sosiale sammenkomstene vi har hatt. Alle felles kveldene med kolleger og venner og besøkende; bålkvelder, grillkvelder i bassenget, kino hos Johannes og Åslaug, og turer både til stranda, fjellet, skogen og Bamenda. Alle de gode samtalene over en kopp kaffe, og jeg er ganske fornøyd med å ha klart å overtale Laila til å drikke en kopp kaffe med meg. Alle de koselige fredagskveldene med ungdommen, fredagsmøtene med Femmes Pour Christ og turene vi har gjort sammen med kvinnegruppa. Og ikke minst har det vært ekstra stor stas både for gutta og for oss andre å ha Onkel her et halvår. Det har betydd mye for oss som familie. Og uten han hadde vi aldri blitt ferdig med logistikk-programmet. Tusen takk, Werner. Det er alt takket være din enorme innsats.

Det er derfor med et ekstra takknemlig hjerte at vi nå tar sommerferie. Vi tar først noen uker i Norge for å besøke Beste og Besta, tanter og onkler og øvrig familie og venner før vi så.....


(hvis dere klikker på linken her så ser dere hva jeg skal ta meg til etter ferien.....)
Hva Sandra skal gjøre etter ferien

(Hvis dere klikker på linken her så ser dere hva gutta skal ta seg til etter ferien....)
Hva guttaboyz skal gjøre etter ferien


Og her ser dere hva Erik skal ta seg til etter ferien.....

Erik fortsetter som representant for NMS i Kamerun
men legger turen innom Montpellier så ofte han kan

Planen vår er å komme tilbake til Kamerun og fortsette arbeidet her etter dette året i Frankrike;
Si plaît à Dieu!

 Med ønske om en flott sommer til dere alle. 

SOMMERAVSLUTNING FOR MUSIKK-KLUBBEN

Musikk-klubben kommer syngende...

Ja, nå nærmer sommerferien seg raskt. Eller, det er ikke helt sant, for her har barna hatt sommerferie fra skolen helt siden slutten av mai, det vil si i 6 uker allerede. Men nå nærmer det seg at også aktivitetene på stasjonen tar sommerferie, deriblant musikk-klubben.

Delphine hadde sammen med Simplice laget et flott sommeravslutnings-program fra torsdag til søndag.

På torsdag, som var musikk-klubbens siste øvelsesdag før sommeren, hadde Delphine planlagt at barna skulle gå på hjemmebesøk til pastoren i menigheten. Pastor Doudè Luc og familien var nemlig så uheldige at de for noen uker siden hadde innbrydd i sitt hjem midt på natta mens alle sov. Tyvene hadde klart å jekke opp ytterdøra og dermed ta seg inn i huset. Og de tok med seg alt de kom over; tepper, gardiner, tv, mat i kjøleskapet og fryseren med mere. Pastoren hadde våknet av noe bråk og ville stå opp og sjekke, men kona mente det bare var bråk fra naboen som hadde en fest og ba pastoren om å legge seg igjen. Og det var kanskje like godt at han gjorde, for ikke så rent sjeldent når de gjør sånne innbrydd er tyvene dopet og kapable til det meste. Det var nok en Guds styrelse.

Så for å si ”Aschia” (sorry for what happend) til pastoren og familien hans hadde ungene samlet inn ved til dem. Da Delphine fikk høre at eldsterådet og diakonene i menigheten sammen med pastoren hadde planlagt et besøk til meg samme ettermiddag, avtalte vi heller at musikk-klubben skulle komme hjem til oss som en overraskelse til pastoren her. Da besøket mitt var i ferd med å gå, kom så musikk-klubben syngende bærende på ved som de overrakte til pastoren.

På fredagen var det så tid for sportsdag. Det ble organisert turneering i både badminton og tennis sammen med forskjellige leker. Og alle var med, store og små.

På lørdagsmorgen bar det avsted på pique-nique opp i fjellet bak misjonsstasjonen. To og to syngende langs veien gikk de avgårde. Nesten oppe til bestemmelsestedet snudde plutselig hele gjengen og gikk rask ned igjen. De to som gikk først, Samuel og Delphine, hadde nemlig sett en stor kobra. Dermed tok de en annen vei i stedet. Men at de koste seg på tur var det ingen tvil om. Og Samuel syntes det var tøft at det var han som hadde sett slangen først.

På kvelden var det rigget opp til dansekveld for barna. Og hvilken fest det ble. Salen var pyntet med ballonger, og ungene kom i finstasen. Og de danset alle sammen. Til og med representanten Erik tok en norwegian style. Jeg tror det må ha vært første ordentlige dansekveld for mine gutta (hvis vi ikke skal telle med discokveldene sammen med onkel), og det var tydelig at de koste seg. Etter mange mange danser var det tid for kaker og brus. En sliten, men storfornøyd gjeng gikk hjem da mørket begynte å falle på.

Og i dag var ungene allikevel tidlig oppe for å være med på festgudstjeneste i fulanimenigheten i sykehuskirka. I dag var det nemlig innsettelse av eldsterådet og diakoner og dåp. Og musikk-klubben sang og menigheten  danset. Det ble en flott sommeravslutning for musikk-klubben hvor alle sammen, både barn og ledere, kan være storfornøyde med innsatsen og arbeidet og engasjementet de har lagt ned i klubben dette skoleåret.

En spesiell takk tantin Delphine og tonton Simplice!!!!!

...hver og en har samlet litt ved...

...som de overrekker til pastor Doudè Luc

Pastoren med de eldste og diakoner
og trommisene i musikk-klubben

En liten håndsrekning 

Sportsdag

Alle var med

Les "Balejos"

danseoppvisning

Erik viser Norwegian Style

Theodor danser med Nora

Her danses det....

...alle er med.

Etterpå er det kaker...

...og brus og gotteri

To gode venner; Theodor og Daniel

To og to går de til kirka

Musikk-klubben synger

Vanligvis sitter vi 1-2 for mange på hver benk,
men idag satt vi minst 3 for mange på hver benk.
Der var litt trangt...

Forbønn for de eldste

Litt helseopplysning helt på tampen av
gudstjenesten er ikke helt uvanlig

SOYONS UNIS: NÅ ER DEN HER

Nå er den endelig her: Dvd'en som mange av dere har ventet på. 

Det har tatt en del lengre tid enn forespeilet å få ferdig trykket dvd'en, men nå er den altså klar og på vei til dere i posten, alle dere som har bestilt den. 

Og til dere som ikke har fått bestilt enda, så har dere fortsatt muligheten. 

Send bare en mail til meg (se nederst i innlegget).

Vi har nemlig valgt å trykke dvd'ene på nytt gjennom et firma i Norge for å sikre kvaliteten, og derfor ble vi en del forsinket med utsendelsen. Men vi har også i den forbindelsen trykket opp en del ekstra dvd'er.Ja, så der er fortsatt mulighet til å støtte prosjektet "Fond for kirketak i Kamerun" gjennom å kjøpe musikk-klubbens musikk-dvd "Soyons unis" til 200 kr stykke. 

(Mer om dvd'en, releasefesten og prosjektet til musikk-klubben kan dere lese her)

Men med de bestillingene vi har inne allerede hadde vi nok inntekter i vente til at vi våget å prefinansiere kirketaket til Wackwa-kirke, slik vi hadde satt oss mål. Idet vi hadde nok bestillinger (150) organiserte vi derfor en høytidelig overrekkelse av en sjekk på 2.600.000 fca (ca 30.000 nok) til den nasjonale biskopen i EELC. 

(Det kan dere lese om her)

Det tok bare to uker etter at sjekken var overrakt til taket på kirka stod ferdig. Den lokale presten, Nana Luc, kom da hjem til oss personlig for å invitere musikk-klubben til å være med på kirkeinnvielsen. Og både vi og barna gledet oss stort til å få være med på denne festen og få oppleve med egne øyne det arbeidet barna har realisert gjennom salget av musikk-dvd’en.

Seks fulle biler dro vi til Wackawa, og ungene klarte nesten ikke å sitte stille i bilen. De snakket i ett kjør med hverandre og var så spente på hvor vi skulle hen. Da vi ankom kirken ble vi høytidelig mottatt av eldsterådet og diakonene som ventet på oss. Deretter startet vi med en liten sermoni i den provisoriske hangaren hvor menigheten tidligere hadde avholdt gudstjeneste, før så hele menigheten gikk i prosesjon inn i den nye kirken hvor de bar inn både alterkorset, talerstolen og benkene.

Så begynte festen. Og musikk-klubben sang og danset.

Ja, de sang så taket, som de selv hadde finansiert, nesten lettet. Og menigheten var ikke treg med å respondere på sangen. Den ene etter den andre reiste de seg opp og danset sammen med barna.

Og da vi etterpå fikk forklart menigheten hvordan det var barna selv som hadde finansiert taket til kirka ble presten rørt til tårer, og Delphine som leder musikk-klubben, fikk en god og lang klem fra presten som takk for arbeidet. En eldre dame i menigheten reiste seg også og danset foran ungene for å vise dem stas og heder.

Presten hadde også invitert menighetens søndagsskole til å delta på gudstjensten, noe som ikke er så vanlig her, ofte på grunn av plassmangel. Det var derfor ekstra flott å se at menighetens egne barn også fikk vist seg fram denne festsøndagen. Og hele menigheten satte i et høyt brøl da jeg og Erik danset opp til søndagsskolens sang for å oppmuntre dem. 

(Jeg tror neppe det for danseferdighetene våre de brølte for, men heller overraskelsen over at vi hvite i det hele tatt danser...)

Etter den 5 timer lange gudstjenesten med både barnedåp og nattverd, som det seg hør og bør når det er fest, ble vi alle invitert til å spise. Vi voksne fikk servering i sakrestiet, mens barna fikk mat inne i kirkesalen mens menighetens egen søndagsskole sang for dem.

Jeg håper denne gudstjensten ble til inspirasjon for menigheten og for dets arbeid blant barn og ungdom. For som jeg sa i mitt innlegg:

”Barna er ikke framtidens kristne, de er allerede Guds barn, betrodd til oss for at vi skal ta oss godt av dem. Og gjør vi det, tar godt vare barna, både som foreldre og menighet, vil både familien, menigheten og kirka bli velsignet. Og idag er dere blitt spesielt velsignet gjennom disse barna med nytt kirketak til ei kirke som det har tatt dere mer enn syv år å bygge. Gud er god.”

Men det er fortsatt en tyvetalls kirker som står på venteliste for å få tak gjennom NMS prosjektet ”Fond til Kirketak”, og vi har fortsatt musikk-dvd’er til salgs til inntekt for nettopp dette fondet!!! 

Les mer om prosjektet ved å klikke her

Ta kontakt på denne email-adressen om dere vil bestille musikk-klubbens musikk-dvd "Soyons unis" (La oss være forent) til inntekt for kirketak i Kamerun: sbischler@hotmail.com

Wackwa kirke med det nye taket

Seks fulle biler med spente barn dro vi avgårde

Delphine gjør siste finish...

Den provisoriske hangaren som har fungert
som kirke fram til nå

Sermonien før menigheten inntar det nye kirkebygget

Hele menigheten går i prosesjon med kirkemøblene

Menigheten og musikk-klubben inntar plassene

Musikk-klubbens trommiser

Her synges det.....

...og her danses det

Nattverd

Dåp

Aaron mottar velsignelsen

Theodor mottar velsignelsen

Daniel og Samuel

Rev Nana Y Luc

Matserveringen i sakrestiet

En fornøyd gjeng

Guttaboyz

Susana likte maten

Tørket fisk og batong stod på menyen

Samuel elsker tørket fisk

Søndagsskolen underholder sine venner

Solomon litt sliten, men godt fornøyd