 |
| De nye Haldstudentene for neste skoleår; Jonas og Christelle |
Vi har
vært på tur i helgen. Vi var 8 som reiste i to biler. Målet var Yoko og
utvelgelsen av to nye Hald-kandidater til skoleåret 2013/2014.
I min bil satt
ettåringene Anniken og Siri og min bror, Werner, som er nettopp kommet ut til
Kamerun for å jobbe for NMS i 6 måneder. Og sjåføren for turen var meg. Den
andre bilen ble kjørt av vår faste sjåfør, Issa, sammen med passasjerene Amos,
som er kontaktpersonen mellom kirka og Haldprogrammet, Benjamin, tidligere
Haldstudent og Noël, evangelist og ungdomsarbeider i kirka.
For de
fleste av oss var det vår første tur til Yoko og vi hadde nok ikke helt
realistiske forestillinger om hvor langt det var. I kilometer er det ikke så
veldig langt, men i tid derimot...... Sånn er det jo på disse veiene.
Vi
startet kl åtte på fredagsmorgen og valgte å ta den nye asfaltveien over
Meiganga. Dette er en mye lengre vei i kilometer, men tidmessig er den ikke så
veldig mye lenger enn grusveien over Likok. Vi tok det som en tur og stoppa i
Meiganga for å se på det teologiske instituttet til Kirka og misjonsstasjonen i
Meiganga.
Deretter
bar det videre til misjonsstasjonen på Meng, like før Tibati, for en liten
matpause. Da hadde vi kjørt i fem timer allerede. Da jeg spurte om hvor langt
det var til Yoko fikk jeg til svar 3 til 4 timer.
Det er
ikke mer en 22 mil mellom Tibati og Yoko, men veien er svingete og veldig smal.
Man må hele tiden være klar til å hugge i bremsen ved møtende trafikk, for
veien er ikke bred nok for to biler. Og møter man en lastebil så er det ikke
lastebilen som må rygge til man finner passasje.
Det tok
oss nesten 5 timer fra Tibati til Yoko, og på slutten var jeg så lei og sliten
av å kjøre at jeg vurderte å stoppe i nærmeste landsby og si at den fra nå av
het Yoko. Men med godt selskap i bilen så holdt vi ut alle mann og ved
sju-tiden på kvelden ankom vi endelig Yoko. Og etter den laaaaange bilturen så
følte vi nok alle at vi virkelig var langt uti Yoko heiti. Siri konstantert
også at fra nå av skal hun ikke lenger kalle Iveland avsides.
Yoko ligger egentlig ikke så avsides til da Yoko ligger ganske nærme Yaounde, hovedstaden i Kamerun. Men når man kommer nordfra så kjører man gjennom et veldig lite befolket område, og med den gjennomsnittsfarten man er tvunget til å holde på de smale veiene så føles det mye lenger enn det egentlig er.
Men etter
god mat og en god natts hvile så var vi alle på nytt opplagte og klare for
utvelgelsen av nye Haldstudenter. Åtte kandidater var meldt opp, og det var
tester i både engelsk og bibelkunnskaper. I tillegg hadde vi en lengre
individuell samtale med alle kandidatene før vi enstemmig landet på de to som
ble valgt: Christelle fra Yaounde og Jonas fra Banyo.
Vi holdt
på med utvelgelsen helt til klokka var over tre på ettermiddagen, og da hadde vi to
valg: enten å overnatte enda en natt i Yoko og dermed få tid til å se oss litt
om, besøke misjonsstasjonen i Yoko osv, men da få samme lange biletappen på
hjemveien som vi hadde til Yoko, altså 11 timer i bil. Eller vi kunne kaste oss
i bilen og kjøre til Meng før mørket falt på og dermed dele den lange bilturen
i to etapper. Vi valgte det siste. Så desverre fikk vi ikke sett så mye mer av
Yoko enn den lokale kirka hvor utvelgelsen fant sted og det lokale herberget.
Men vi
hadde en fin tur til Yoko og vi fikk valgt ut to gode kandidater til
utvekslingsprogrammet til Hald Internasjonale Senter for neste skoleår.
 |
| Et lite benstrekk ved det teologiske instituttet i Meiganga |
 |
| Matpause på Meng |
 |
| Klar til utvelgelse |
 |
| En fremtidig Haldkandidat? |
 |
| Kirkeklokkene |
 |
| Issa gjør bilen klar til returen |
 |
| Ungdommene tok godt imot oss med sang og dans |
 |
| En liten kaffepause |
 |
| Juryen er klar |
 |
| På hjemveien ble det en liten stopp på Ngaoubela |
 |
| Den nye operasjonssalen på Ngaoubela....nesten ferdig |
