1.MAI-FEST I KAMERUN

Mai-måned er en måned som står i festens tegn også her i Kamerun. Det hele begynnet med 1.mai-festen, som er arbeidernes store festdag. Hos oss på misjonsstasjonen begynner det faktisk noen dager før. For i slutten av april har det de siste årene blitt organisert en stor dugnadsdag hvor opprydning på stasjonen  står på programmet. Dette er en dugnad hvor både lokalt ansatte og misjonærer jobber sammen. For hver mann som møter opp på dugnad tildeles det en sum fra NMS som da går til å finansiere festmiddagen som avholdes på stasjonen 1.mai.

Selve festdagen begynner med at alle ansatte marsjerer i tog med egne t-skjorter lagd for anledningen foran byens høye herrer nede på byens festplass. Her er også NMS representert gjennom våre lokale ansatte som jobber som vakter, vedlikeholdsarbeidere, kjøkkenpersonale hos misjonærene og kontoransatte. Mens misjonærene står på sidelinja og heier de stolt fram.

Etter marsjeringen er det festmiddag på stasjonen hvor alle misjonærerer og ansatte spiser sammen og hvor taler holdes. En flott anledning for oss alle til både å gjøre noe praktisk sammen på stasjonen og deretter sette oss ned sammen og dele et flott måltid etter en flott festsdag i byen. 

VI GREIDE DET !

Som en del av dere allerede vet så har musikk-klubben lagd en musikk-dvd som vi har solgt til inntekt for NMS-prosjektet som heter ”Fond til kirketak i Kamerun”. Vårt mål var å klare å finansiere hele kirketaket til den neste kirka som står på ventelista for å få tak; Wackwa-kirke like utenfor Ngaoundere.

For å klare dette måtte vi selge 150 dvd’er til 200 kr stykke. Vi har nå bestillinger inne på 151 dvd’er så nå er målet nådd. Det betyr ikke at vi ikke kan selge mer, for overskuddet vil bare gå til finansiering av neste kirketak på ventelista, og dem er det mange av. Ja, så dere må bare bestille dvd’er til inntekt av kirketak i Kamerun.

På søndag lagde vi en symbolsk sjekk på så mye som 2.600.000 fcfa (ca 30.000 nok) som musikk-klubben overrakte til biskopen, visebiskopen og finansdirektøren i EELC. Det var en stolt gjeng som da fikk synge på gudstjenesten og som etterpå mottok velsignelsen av biskopen. Om et par uker vil kirketaket være på plass. Det blir fest.

I sykehuskirka hadde pasteur Doudé Luc søndagen før fortalt om et lite kapell man hadde bygd i distriktet; Marza II. Dette kapellet var bygd i jordblokker, og da kvalifiserer det ikke til å søke NMS om tak, da NMS har som krav at muren må være bygd i det de kaller semi-dur. Det betyr at jordblokkene må ha sement i mellom. Dette kravet er et sikkerhetskrav da NMS må forsikre seg om at murene tåler takkonstruksjonen de finansierer.

Men i Marza II hadde de ikke råd til semi-dur. De har derfor reist en mur i bare jord, og så mangler de penger til tak. Får man ikke tak på bygg som er bygd i bare jord vil det ikke drøye lenge før regnet raserer hele bygget. Doudé Luc appelerte derfor til menigheten om hjelp til dette taket før det blir for seint. Det ville koste ca 300.000 fcfa og de hadde til nå fått inn i underkant av 100.000 fca.

Vi i musikk-klubben hadde derfor bestemt oss for å ta 200.000 og gi til dette taket også. Menigheten i sykehuskirka visste ingenting om dette, og de ble litt overrasket da musikk-klubben stilte seg opp utenfor kirka midt under kunngjøringene etter at vi hadde vært i Milleniumskirka og overlevert sjekken til biskopen.

Diakonene ordnet plass til barna og vi ble geleidet stille inn i kirka. Når kunngjøringene var ferdig hadde Doudé Luc nok en appell til menigheten om dette taket da det nå regner mye her i Ngaoundere. Etter det gir presten ordet til musikk-klubben og lurer på hvorfor denne overraskelsen.

Da går Shalom fram og overrekker konvolutten med 200.000 fcfa til presten mens resten av gjengen synger. I ren spontan glede løfter Doudé Luc gutten opp og takker Gud for dette mirakelet. Nå kan de bygge taket og redde kapellet fra regnet. Det ble en festens dag for både musikk-klubben og menigheten. Det var rørende å være vitne til engasjementet og gleden og takknemligheten.

Så til alle dere som har kjøpt dvd’en: Tusen takk for støtten. Dvd’ene er på vei i posten neste uke.

Og til dere som ikke har kjøpt den enda er det fortsatt mulighet. Send en mail til meg så mottar dere dvd’en i posten. Der er mange kirker som venter på tak her i Kamerun.

Sjekk ut prosjektet "Fond for kirketak i Kamerun" her

Sjekk ut musikk-dvd'en her

VI NÆRMER OSS NOE

Avdelingsleder Hippolyte åpner seminaret

I lengre tid har jeg jobbet med et software-system for medisindepoet til helsearbeidet i Ngaoundéré. Medisindepoet kjøper inn medisiner fra både den statlige subsidierte medisnleverandøren og fra andre leverandører, for så å selge det videre til kirkas tre distriktsykehus og 15 helsesentre i tillegg til en del eksterne kunder

(her kan dere lese mer om medisindepoet).

I fjor klarte jeg ved god hjelp av min bror, Werner, som er dataprogrammerer, å lage et midlertidig Excel-basert faktureringssystem (det kan dere lese mer om her). Dette systemet bruker medisindepoet fortsatt. Men dette systemet ble lagd som en midlertidig løsning i påvente på et større software-system som amerikanske partnere jobbet med å få lagd til sykehuset.

Paralelt med denne prosessen startet jeg på et database-system som skulle kunne erstatte Excel-systemet hvis det systemet amerikanerne jobbet med skulle ta for lang tid før det ble ferdig.  Men ikke bare trenerte det systemet som amerikanerne hadde bestilt, i februar dette året ble hele kontrakten med det gassiske programmeringsselskapet annulert. Dermed satt vi tilbake med dårlige utsikter om et større software for sykehuset med det samme, selv om amerikanerne jobber for å få til et alternativ. Men av erfaring vet vi at slike store prosjekter vil ta lang tid å realisere.

Da var det godt å kunne fortelle sykehuset at jeg allerede var godt i gang med et softwaresystem som i alle fall kunne dekke inn både medisindepoet sentralt og lokalt på alle tre sykehusene. Medisinsalget står nemlig for over halvparten av inntektene til kirkas helseforetak, og derfor er gode systemer og kontroll en forutsetning for å sikre disse inntektene.

Etter jul kom min bror til Kamerun for et seksmånders oppdrag for NMS. Jeg har derfor passer på å installere med ved siden av ham slik at han kunne hjelpe meg med å ferdigstille det software-programmet jeg hadde påbegynt. Og nå nærmer vi oss noe.

Vi har delt arbeidet inn i tre moduler, hvor den andre modulen er den mest krevende og kompliserte. Og på torsdag hadde vi vårt andre test-seminar hvor vi testet ut modul 1 og 2. En testseanse som fungerte veldig godt, og hvor brukerne fikk prøve systemet og komme med innspill.  Nå gjenstår bare siste modul, som i realiteten ligner en del på modul 1, så vi håper at vi innen rimelig kort tid kan teste ut siste modul også, før vi så kan presentere versjon 1 av programmet og få det installert.

Det blir spennende det!

Her i Kamerun synes man at navnet Werner er så vanskelig
å uttale at alle kaller ham bare Onkel. Dermed ble navnet på
det nye systemet også foreslått til "Onkel Logistics".

Personalet på medisindepoet

Her testes systemet av de fremtidige brukerne

VERDENS BESTE GUTTETUR

Buffle Noir

Hei, dette er Theodor. Jeg vil fortelle om verdens beste guttetur som vi hadde den 23 mars 2013.

Aaron, Samuel og jeg sto opp  klokka 7:00 og spiste fersk og godt brød med skjokolade, leverpostei eller ost på brødet. Etterpå gikk alle til bilen som var hos Nyhamn.  Klokka 8.06 startet Samuel Nyhamn, Matias, Jonatan,Aaron, Simplice, Johannes, onkel Werner og jeg på turen. Etter 100 meter stoppet vi og ba. Så begynte vi å kjøre med full musikk og alle klappet hendene, På veien, tegnet Theodor hva han så på veien. Vi gjorde en liten pause i Mbe som er 1 time og 30 minnuter til dit fra Camp blanc. I pausen spiste vi appelsin og banan og drakk COCA COLA. Coca colaen var iskald og god. Appelsinene og bananaene var ferske og gode. De hadde Simplice kjøpt til oss på markedet.

Vi lagte også en kuuuuuul dansevideo med iPhonen til Johannes Så begynte vi å kjøre med full musikk. På veien så vi dyr  som, eseler, haner, hunder,osv.  Framme i  ”Buffle Noir” så vi dyr som Elan de d`erbie, cobe de buffon, ekorn, Ourgatouer-små fugler, krokodille,osv. Vi så  når to flodhester sloss. Det var vi imponert av. Så gikk vi til restauranten i Buffle Noir. Vi spiste spagetti. Så gikk vi hjem med full musikk, klappet i hendene og skrek VERDENS BESTE GUTTETUR og det var det. Vi slo to verdens rekorder.

Nr. 1- VERDENS BESTE GUTTETUR

Nr. 2- VERDENS VARMESTE GUTTETUR.

Når vi kom hjem, spiste vi tre pizzaer og en lasagne og pølser. Jeg satt og spiste. Johannes viste tre filmer av verdens beste guttetur. Etterpå, gikk Theodor og tegnet. Da kom onkel Werner og spurte : ”Vil du skrive en blogg om verdens beste guttetur?”. Og det er det jeg gjør nå.. 

Det var VERDENS BESTE OG VARMESTE GUTTETUR.

Theodor, 9 ½ år

Gutta lager musikk-video og plukker mango fra trærne

Lengst bak i bilen var det bittelitt VARMT

Flodhester

Enda en musikk-video

Nedkjøling

Pizza og lasagne ble en god avslutning på
VERDENS BESTE GUTTETUR

KJØP MUSIKK-DVD TIL MUSIKK-KLUBBEN OG FINANSIER ET KIRKETAK

Dansegruppa "les Balejos" (de svarte på fulani-språket)

Endelig er den her, musikk-dvd’en til musikk-klubben kalt ;

”Soyons unis”

 (på norsk: ”La oss være forent”)

Tittelen på dvd’en har ungene selv bestemt, og de henviser da til den kirkekonflikten i kirka her Kamerun. Som en av jentene sa på dvd-lanseringskonserten:

” Kjære foreldre, kjære ledere i kirka: Vi barn hører at noen av dere voksne krangler. Vær så snill å bli venner igjen, for hvis dere skal fortsette å krangle, hvilken kirke vil da vi barna arve når vi vokser opp?  La oss heller være forente!”

Prosjektet med dvd’en har musikk-klubben jobbet med helt siden i høst, og det var en stolt gjeng som presenterte resultatet på lanseringskonserten i februar. Hele prosjektet er finansiert lokalt. Det vil si at alle inntektene vi får fra salget vil utelukkende gå til det formålet vi har bestemt;

Musikk-klubben vil bygge kirketak til Woickwa-kirke.

Prosjektet ”Fond for kirketak” er et nms-prosjekt dere kan lese mer om her.

Den neste kirka på ventelisten for å få tak fra dette fondet er Woickwa-kirken like utenfor Ngaoundere-by. De hadde en solid kirke fra før ikke langt fra der de nå har bygd opp den nye, men da naboer stjal taket og ødela kirken bestemte de seg for å flytte for å ikke komme i konflikt med disse naboene. Menigheten som består av omkring 300 medlemmer har selv betalt og bygd opp veggene. Nå venter de bare på at taket skal komme på plass. Og vente har de gjort i mer enn to år allerede. I mellomtiden feirer de gudstjenste i en provisorisk hangar like ved det nye kirkebygget. Målet vårt er å få tak på kirka før regnet som er like rundt hjørnet styrter ned.

Skal vi klare å finansiere dette taket trenger vi å selge omkring 150 dvd’er til 200 kr stykke. Vi vil derfor henvende oss til dere Kamerun-venner og andre interesserte for å hjelpe oss til å få solgt dvd’ene. Hvis 15 stykker kjøper 10 dvd’er hver og bruker sitt nettverk til å få solgt disse dvd’ene videre så er vi mål. Kjøp de til menigheten, venner og familie. Gi de gjerne som gave og støtt en god sak.

Dvd’en inneholder 10 sanger på fransk, engelsk, norsk og ulike afrikanske språk. Dvd’en kommer også med et teksthefte hvor alle tekstene er skrevet på det språket de synges og deretter oversatt til norsk. Dette har vi gjort med tanke på at kanskje noen barnegrupper, søndagsskoler og kor har lyst til å lære seg sangene.

Nederst i dette blogginnlegget ser dere en liten reklamefilm for dvd’en. Se den og bli inspirert til å hjelpe disse barna til hjelpe sin kirke. Tenk hvilken fest når musikk-klubben skal få være med på innvielsen av den kirka de har finansiert taket til!!!!

Bestilling av dvd’er gjøres på mail til meg: sbischler@hotmail.com
Dvd’ene vil bli sendt til Norge med egen courier helt i begynnelsen av mai.

(Lyden på reklamesnutten i denne bloggen er ikke så god. Det skyldes at jeg måtte lage filmen i så liten oppløsning som mulig for at jeg skulle klare å laste den opp på nettet. En smule tregt nett her... Men dvd'en holder god lyd da alle sangene er sunget inn på Sawtou Linjila Radiostasjon. Reklamefilmen nederst i bloggen kan visst ikke leses via iPad/iPhone.)

Sketsj om det å snu verden ryggen
og leve med Gud

Fra dvd-lanseringskonserten

Trommisene

Woickwa kirke som venter på tak. 

Hangaren hvor menigheten i dag feirer gudstjeneste

ENDELIG PÅ BEINA IGJEN

Det har vært litt opphold på bloggen. Denne gangen skyldes det tildels travle dager, men kanskje enda mer sykdom på stasjonen.  Vi har vært flere som har vært syke den siste tiden, og noen til og med innlagt på sykehus. Jeg for min del var så heldig å få sykehuset brakt hjem til meg.

Det hele begynte med feber og influensa symptomer. Det føltes som et svineri, men vet ikke om det var det egentlig........

Etter fire dager med konstant høy feber ble tilstanden en natt betydelig forverret. Heldigvis for min del (og mange andre som var syke i denne perioden) så var amerikanske Jackie evakuert fra Den Sentral Afrikanske Republikken (RCA) på grunn av uro og opprørsgrupper akkurat da.

Jackie, som er både sykepleier og prest, ble ringt etter midt på natten og hun tok affære med en gang. Det ble ytterligere fire dager til sengs, men denne gangen med intrvenøs behandling og kyndig medisinsk oppfølging. TUSEN TAKK, JACKIE!!!!!!

Men tiltross for elendige dager til sengs så var det rørende å oppleve hvordan folk mobiliserte da de hørte at jeg var syk. Det stømmet på av folk som ville se om meg og be for meg. Jeg hadde fire biskoper innom, kvinnegruppa FPC, venner og kjente og til med et kor som sang for meg mens jeg lå febersjuk i senga. Man kan ikke ta seg selv så høytidlig når man tar i mot så mye besøk når man ligger febersjuk og man er kanskje ikke helt på sitt mest representative. Men det er heller ikke så viktig. Det viktigste er at man viser at man bryr seg. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

Men takk, Gud, nå er jeg på beina igjen og har til og med fått smaken på kaffe tilbake. Det må jo bety full helbredelse.

Hva skulle mor gjort uten sin passer Aaron?

FÊTE DE LA JEUNESSE

11.februar er ungdommens festdag i Kamerun. Det er vel det nærmeste vi kommer en 17.mai-feiring. 

Alle byens skoler øver i flere uker på marsjering før den store dagen. Og på selve festdagen marsjerer alle skolene, universitetet og høyere utdanning og til slutt fritidsklubbene forbi byens høye herrer som alle sitter i skyggen under tribunen på festplassen; Fra Guvernøren til Lamdioen (den tradisjonelle kongen), katolsk biskop, luthersk biskop, hoved-imamen og andre høye herrer og damer i den offentlige administrasjonen (pluss noen misjonærer litt lenger bak...).

At flere og flere barn har tilgang på skole og utdanning gjør at toget blir lenger og lenger for hvert år, og skolene må derfor ha utvelgelse på hvem av barna som får marsjere. Skulle alle barna ha marsjert ville det tatt utrolig lang tid. Og det er jo egentlig en utrolig flott utvikling. Samuel og Aaron ble ikke valgt i år heller, men det syntes de var like greit for da fikk de være på tribunen i skyggen sammen med mamma og heller snope hos alle gotteriselgerne som kom forbi mens de ventet spent på sin skole; Amity. 

Theodor derimot var utstyrt med 1000 fca (ca 12 nok) og fikk snopt sin del i byen mens han venta på at det var deres tur til å marsjere. Han hadde til og med nok penger til at han både kunne spandere på kamerater og spare resten til i dag."Jeg vet nemlig hva ting egentlig koster, ser du mamma, så meg lurer de ikke".

Når Amity kom marsjerende stemte Samuel og Aaron med i sangen.....”When the youthday is around, it makes our lives to shine.....”

Theodor marsjerer stolt med skolen sin

Veronica og Maren marsjerer med døveskolen til kirka

Ingunn og Marianne marsjerer med husmorskolen til kirka
(hodene deres skimtes såvidt i bakgrunnen)

Lille Sandra går med Taekwondo-klubben til skolen hennes

Daniel gikk med College Protestant