lørdag 23. januar 2010

SANDRA 1 ÅR

Internett-tilgangen vår har ikke vært særlig god etter jul, og de siste to ukene har vi vært uten nett. Ja, så disse bildene fra Sandra sin 1-årsdag ble lastet opp for en stund siden, men så brøt nettet sammen. Det er derfor jeg ikke har fått publisert dette innlegget før nå. Men den 21 januar ble altså lille Sandra ett år, og vi var i selskap hjemme hos henne. Et selskap som ble feiret med brask og bram. Ett-årsdager blir nemlig ofte behørlig feiret her i Kamerun, da barnedødligheten er stor er det å nå sin første bursdag ingen selvfølge. ja, så det må feires, og det ble det også gjort for Sandra sin del.





















































































































































ET PROSJEKT SOM HAR SOM MÅL Å IKKE OPPNÅ ET ENESTE POSITIVT RESULTAT

Det er nemlig målet til AIDS-prosjektet i Kamrun. Tenk å ikke oppnå et eneste positive resultat i en HIV-test-kampanje. Tenk noe så fantastisk. Og nettopp dette opplevde vi for andre gang nå i desember da vi var ute med AIDS-teamet i Tibati. Vi hadde avtalt med to store videregående skoler i byen om at vi skulle få lov til å komme da vi allikevel var i Tibati på ledersamling. Tibati er en liten by som ligger ca 5 timers kjøring fra Ngaoundere. Byen ligger ved Tibiatisjøen, og mye av den fisken som vi spiser her i Nord kommer nettopp fra Tibatisjøen. En del lastebiler som kommer fra sør stopper derfor her i denne byen for å handle med seg fisk og andre ting som de tar med seg for å selge videre nordover. Byen er derfor preget av en del lastebiltrafikk, og slike byer har som oftest høye tall på hiv-smittede.

Da vi ankom de to videregående skolene som ligger vegg-i-vegg i Tibati, så var de fleste ungdommene mer klare for juleferie enn hva de var for HIV/AIDS-informasjon. Men vi hadde tatt med oss en ungdomsgruppe, Caravane Mobile, som reiser rundt og synger og holder sketsjer for å spre informasjon om hvordan ungdom kan beskytte seg mot HIV. Og da denne gruppa hadde rigget opp lydanlegget sitt og satte i gang med sang og musikk så strimla ungdommene til for å høre hva dette var. Og ungdommene var frimodige og delte med seg av sitt budskap. Da de var ferdige med sangen og appellen, ble det satt opp teststasjoner hvor skoleelevene skulle få testet seg gratis.

Over tohundre ungdommer lot seg teste, og ingen positive resultater. Kan dere tenke dere noe så fantastisk. Det var stor jubel i AIDS-teamet denne dagen, og de som jobber fast i dette teamet kunne fortelle at det var andre gangen de opplevde dette: Ingen positive resultater. Det viser jo at det nytter. Det viser at den informasjonen man har spredd ut har folk tatt til seg. Ungdommen er i ferd med å forstå alvoret i budskapet, og antallet nye smittede går ned. Tenk å få være med på et slikt viktig arbeid som nytter. Som redder liv.

Likevel er antallet smittede i Kamerun fortsatt på ca 5%, og det gjenstår fortsatt en jobb å gjøre. AIDS-prosjektet i Kamerun går ikke bare ut på å spre informasjon og kunnskap for at folk skal unngå å bli smittet. Prosjektet driver også oppfølging av de som tester positivt i disse kampanjene. Mange av disse trenger ytterligere informasjon og støtte for å ivareta sin helse. Prosjektet danner derfor støttegrupper for Hiv-positive som de har regelmessig oppfølging av. Her kan de som er HIV-smittede lære mer om hvordan de kan leve positivt som HIV-positive, hvordan de kan stå sammen mot stigmatiseringen, hvordan de skal ta vare på egen helse, hvordan de skal ta medisiner når det er nødvendig, og hvordan de kan utgjøre en viktig brikke i kampen mot AIDS ved å spre informasjon og motarbeide stigmatisering og gammel overtro.

Ved å jobbe i et AIDS-prosjekt så opplever man mange nederlag, sykdom og død. Men man opplever også et livsmot, en glød, et mot til å kjempe mot stigmatisering, og en vilje til å la ens liv få betydning som kan hjelpe andre. Og når man da ikke finner et positivt resultat i en test-kampanje, ja, da renner gledestårene og vi vet vi er på rett vei selv om veien fremdeles er lang å gå. Men alle som vil inviteres til å gå sammen med oss på denne veien. Det kan du gjøre ved å støtte AIDS-prosjektet i Kamerun. Vi er på rett vei.










































































































tirsdag 5. januar 2010

GODT NYTT ÅR

Her kommer bare noen bilder fra nyttårs-turen vår til sør-Kamerun, nærmere bestemt Kribi. Her har vi funnet vår lille oase som vi reiser til i romjula. Og etter å ha sittet i bilen i tre dager på veier som ligner mer inntørkede elveleier enn veier, så er det utrolig godt å komme fram til stranda, til sjøen, til rent hotellrom og fliselagd bad hvor ingenting lekker og varmvannet virker. Det er en utrolig følelse å dusje av seg støvet og skiten som har krøpet inn i porene langs veien, for så å legge seg på en solseng på stranda og bestille en kald drikke mens ungene bader i lunket vann til langt på kvelden. Ja, da er det ikke vanskelig å være misjonær.





















































































































































































































































































Rett før vi satte oss i bilen fikk ungene knuse det berømte pepperkakehuset vårt, og det ble en god niste å ha på veien da det ble maaaaaange timer i bilen på ungene. Første dagen kjørte vi i 5 timer uten pause. Andre dagen kjørte vi i 12 timer med en middagspause. Og neste dag var vi 11 timer på reise, da også med et godt stopp i Douala. At det var godt å komme fram er det ikke tvil om. Vi lå strekk ut på stranda i seks dager og gjorde minst mulig. Da det var tid for hjemreisen satte jeg og ungene oss på natt-toget sammen med Andreas, og så sov vi oss hjem til Ngaoundere. 12 timer etterpå kom Erik kjørende hjem han også. Idag måtte vi ta oss fri fra jobb og skole alle mann, for vi var litt slitne. Her i kamerun må vi nemlig hvile ut etter ferien, for reisen og disse veiene tar jo nesten knekken på oss. Men at vi har hatt en flott ferie i Kribi er vi alle enige om.