søndag 22. mai 2011

BURSDAGSFEST FOR THEODOR



Som om vi ikke har hatt nok fest denne uka med norsk nasjonaldag den 17.mai og kamerunsk nasjonaldag kombinert med Eriks bursdag den 20.mai, så hadde Theodor stor bursdagsfest nå på lørdag. Egentlig så har ikke Theodor bursdag før den 20.juli, men da er familien Bischler på ferie i Frankrike, og en større bursdagsfest blir da ikke så enkelt.

Og i og med at Samuel og Aaron fikk ha en felles klassefest på Samuels bursdag, så måtte Theodor også få invitere klassen og venner før vi tar sommerferie om to uker.
Og fest ble det, med både hamburger og masse kaker og deretter leker. Theodor reiste seg stolt opp og ønsket alle velkommen på engelsk før festen startet. Og at Madame (Læreren) kom var ekstra stor stas.


















fredag 20. mai 2011

20. MAI



I dag er det 20.mai. Det er både Kameruns nasjonaldag og Eriks fødselsdag samtidig. Som NMS representant så fikk Erik billett til tribunen da den store dagen skulle feires med marsjering på festplassen. Men vi andre alminnelige måtte nøye oss med å finne oss plass blant allmuen og leite etter en liten skyggeflekk for å ikke forgå i solsteiken.

Theodor gledet seg veldig til denne dagen og hadde med makt fått ut de to løse fortennene sine, for han ville så gjerne ha snope-penger til 20.mai. Stolt var han da han kunne fortelle at han hadde spandert på hele klassen for de 10 kronene (800 fcfa) han hadde med.

Og i og med at Theodor skulle marsjere med skolen sin, så tok også jeg, Samuel og Aaron turen ned for å se på festen. Men som gode nordmenn så var vi på plass på tiden, og det skulle vi jo ikke vært. Først var Guvernøren altfor sein, og så var det utdeling av medalje på medalje. Det ville ingen ende ta og marsjeringen kom ikke i gang, og vi fikk både vondt i ryggen av å stå og vente og varme i hodet av sola.

Til slutt måtte vi kapitulere og Samuel og Aaron og Simplice fikk skyss med Svein og Sølvi hjem, mens jeg smurte meg med ytterligere tålmodighet for å vente på Theodor. Når marsjeringen så endelig kom i gang oppdager jeg at jeg nesten ikke hadde batteri igjen på fotokameraet. Jeg sparte derfor de siste bildene til Theodor kom marsjerende med klassen.Det ble derfor ikke så mange bilder fra festen.

Akkurat da skolen til Theodor var ferdig å marsjere kom vinden. Alle skjønte vi hva det betydde, og den enorme folkemengden begynte derfor å bevege seg raskt bort fra festplassen. Jeg og Theodor kom oss akkurat inn i bilen da himmelen åpnet sine sluser og troperegnet bokstavligtalt styrtet ned. Så de skolene som ikke hadde fått marsjere før regnet gjorde det nå i styrtregn. Men Guvernøren hadde vinket oppmuntrende til alle, ifølge Erik som satt trygt under tak på tribunen.

Uansett venting og brennende sol, og så styrtende regn, så er det enormt rørende å se Kameruns fremtid marsjere hånd i hånd mens de synger, kledd i alle regnbuens farger. Dessverre fikk jeg ikke så mye bilder av det i år, men flott er det i alle fall.

Så til alle våre kamerunske venner: Gratulerer med dagen (Og litt til Erik og Trude også som begge fyller år i dag)











onsdag 11. mai 2011

MISJONÆRBARNAS SUPERSHOW



I desember hadde vi på stasjonen felles fremvisning av julekalenderen ”Barnas superjul ” for alle de norske barna. Da fikk Delphine, som jobber som feriehusansvarlig, en idé om å lage ”Misjonærbarnas supershow”. En liten dokumentarfilm som viser litt hvordan barna opplever det å vokse opp i brytningen mellom to kulturer.

Annenhver tirsdag samler Delphine barna hvor de synger og danser sammen, har teater og leker. Og ofte har Delphine videokameraet klart og fanger på film barnas egne tolkninger av livet i Kamerun. De viser hvordan man danser på afrikansk, hvordan de leker i Kamerun, hvordan de spiller trommer og synger kamerunske sanger, og med barnas egne ord forklarer de ulike kamerunske fenomen og sin hverdag i Afrika.

Og i går hadde de ordentlig skolekjøkken bak huset vårt, hvor både de norske og de kamerunske barna lagde den tradisjonelle retten couscous med goumbo-saus sammen over åpen ild, slik man lager mat her i Kamerun. Etterpå satte de seg på stråmatter og spiste sammen fra samme fat med fingrene, slik man deler et måltid her i Kamerun. Og alt ble fanget på film.

Vi andre gleder oss veldig til å se filmen ”Misjonærbarnas Supershow”.