mandag 24. januar 2011

SANDRA 2 ÅR



På fredag fylte lille Sandra 2 år. Det er kanskje ikke så mange i Norge som kjenner lille Sandra, men det er jo noen av dere som ble litt kjent med mammaen til Sandra da Emilienne var med oss til Norge sommeren 2008. Ja, så da kan det jo kanskje være hyggelig å følge litt med på Sandra som var med til Norge hun også, men da i magen på Emilienne.

På fredag var vi invitert i barneselskap hjemme i huset i Burkina bydel. Da dro vi opp mannsterke for å delta på festlighetene, tre fra Bischler og tre fra Solås (pluss to sjåfører). Først var det å pakke opp gavene før det ble servert kaker og popkorn og brus til barna på gulvet. Etter det gikk vi alle ut for å leke sammen utenfor huset. Slik man også ville ha gjort i et norsk bursdagsselskap.

Men etter det gikk alle inn igjen, for nå skulle det danses. Kanskje litt uvant for de norske gjestene. Men det skal virkelig være sagt at de norske barna gjorde en imponerende innsats; både Bischler og Solås-barna kastet seg med i dansen og de afrikanske rytmene. De vant til og med hver sin slikkepinne, for det var flere som ble imponert av den norske dansen.

Det ble en koselig bursdagfest for både norske og kamerunske barn, og ekstra koselig er det at barna leker så fint sammen.
















lørdag 22. januar 2011

NYTT FRA (MISJONÆR) BARNEMUNN DEL 2



Jeg har tildligere lagt ut et innlegg med noen gode kommentarer fra barna. Disse sitatene jeg legger ut nå har jeg allerede lagt ut på Facebook tidligere, men jeg vil allikevel kopiere dem inn i bloggen også slik at jeg finner dem igjen når den dagen kommer at jeg skal skrive konfirmasjonstaler....
Her kommer dagens ord fra (misjonær) barnemunn:

En oppgitt mamma som er lei av alt bråket hjemme:"Theodor, skal ikke du gifte deg snart og flytte i eget hus?""Du må ikke spør meg om det, mamma, du må spørre hjertet mitt.""Ja,men da må du jo lytte til hjertet ditt. Hva sier hjertet ditt da?""Mamma, det er jeg altfor liten til å høre enda, jeg skal gi deg beskjed når hjertet mitt sier fra så jeg hører det." Ja, så er ihvertfall den saken klar.

Theodor kommer løpende inn: " Mamma har du sett Ask (5) og Elise (5)? De skal gifte seg idag, men nå finner vi dem ikke." "Kanskje de har fått kalde føtter?" "Nei, de hadde begge sko på seg istad...."

Aaron på Kribi:"Mamma det finnes tre soler her på Kribi; Solfrid, Solbjørg og solkrem"

En litt sur Theodor da han ikke fikk flere pepperkaker: "Mamma, det er ganske rart at du er gift." "Hvorfor det?" "Du svarer jo aldri noe annet enn NEI !!!!"

Vi hadde besøk av en norsk lege her en dag: "Så dette er Aaron. Hva heter brødrene dine da?" spør legen. "Henrik?" svarer Aaron spørrende. Mamma skyter inn: "Nei, brødrene dine, hva heter de?" "Bjørn?" "Nei, det er vennene dine, hva heter brødrene dine?" "Jesus?" Vi alle drar litt på smilebåndet før mamma spør igjen: "What is the name of your brothers?" "Ahhh, Theodor and Samuel" svarte Aaron kontant. Ikke lett å være fire år og flerspråklig.

Mor formaner sine små: "Aaron og Samuel, nå går dere forsiktig når dere går til barneklubben". "Jada, mamma, vi skal gå midt i veien", kom det forsikrende tilbake fra Samuel. Han har skjønt hvordan fotgjengere går i Ngaoundéré.

onsdag 19. januar 2011

TREFELLING PÅ AFRIKANSK VIS



Denne uka har det vært stor aktivitet på stasjonen. Vi har nemlig engasjert en gjeng til å kutte ned på de enorme mangotrærne som har stått bare noen få meter fra husveggene og skygget. Mest rundt vårt hus. Trærne har rukket å bli så store at det ikke har vært noen spøk å få kuttet på dem. For å kutte på så enormt store trær i Afrika hvor utstyret er så begrenset er virkelig en risikosport. Det eneste motorsag-mannen hadde av verneutstyr var en refleksvest og en hjelm som satt løst på hodet. Ellers ingenting.

Og de andre som jobbet med han hadde bare muskelkraft, gode klatreegenskaper og en mansjete. Det var til tider virkelig skummelt å se på der de stod i toppen av et tre og hugget den ene greinen etter den andre. Og da motorsagmannen klatret opp i treet med motorsagen i hånden uten å slå den av flyktet jeg fra huset og satte meg på verandaen hos kolleger resten av ettermiddagen for å slippe å være vitne til det hele.

Men jeg er mektig imponert at de fikk ned disse store trærne uten uhell (bortsett fra en grein som falt på et garasjetak). Da et enormt tre falt bare centimeter fra husveggen mens vi satt og spiste middag og jeg regelrett nesten satte maten i halsen, var kommentaren fra motorsagmannen med refleksvest: "Bien calculé" (godt beregnet).

Men nå er de i mål og jeg kan puste lettet ut. Og de som jobber på stasjonen er også veldig fornøyde. Gjengen som har jobbet her har nemlig hugget opp trærne og laget over 40 hauger med ved som i morgen skal deles ut på alle de som jobber på stasjonen. Det kan komme godt med for det er ordentlig kaldt her for tiden. Ti grader er ikke mye når man bor i murhus. Til og med denne Madamen har sikret seg et lite lager med ved.

Og nå strømmer solen inn i huset og om et par år har vi på nytt mango rett ved husveggen. Men denne gangen ikke høyere enn at vi får tak på frukten. Utrolig godt å ha fått unna gjort denne jobben.

Og til sist et lite bilde av to flotte Alladhier på stasjonen....











onsdag 12. januar 2011

REGNSKAP PÅ AFRIKANSK



Denne uka ble jeg ferdig med årsregnskapet for Service Pharmaceutique, hvor jeg jobber. Men regnskap i Afrika er ikke helt det samme som i Norge hvor man har en del tekniske hjelpemidler som gjør store deler av jobben for deg. Men med et stort stuegulv og en god ladning Walters mandler og verdens beste kaffe så kom jeg i mål. Og det beste av alt er at tallene stemmer. Men jeg er nå helt tom for Walter mandler.......



ET SPONTANT SHOW PÅ STASJONEN



På lørdag ble jeg og Delphine ropt ut for å se på et show som barna hadde laget. Theodor stod for regien og kostymeproduksjonen (dette hadde han lært på skolen), Aaron spilte hovedrollen og Elise styrte kulissene, som var papirfly hengt opp i et tre. Åpningsreplikken fra Aaron var: "Sett deg ned!" "Nei, sett deg ned selv", svarte Theodor og dermed var showet i gang.

Etter kampen mellom ridder og banditt så sang og danset Theodor og Aaron den ene sangen etter den andre. Etter showet bukket alle tre så flott. Er de ikke flinke vel?






søndag 9. januar 2011

GODT NYTT HÅR



Jeg så en gang et dokumentarprogram om afrikanske kvinner og håret deres kalt: "It is all about hair". Og det er faktisk en utrolig viktig del av kvinnenes hverdag i Afrika, også blant de fattige. Det brukes vel så mye tid og penger på håret her som i Norge (sett i forhold).

Men det er allikevel en del anderledes her. Ja, for her bytter man hår. Man kan flette inn falsk hår og få lange fletter, eller man kan gjøre slik som mange gjør: Sy på falsk hår. Og da er jo mulighetene mange for å skifte frisyre og "look". Ikke rart vi i begynnelsen hadde vanskelig for å kjenne igjen folk. Den ene dagen kom de med langt glatt hår, for å neste gang komme med en helt ny frisyre og hårfarge.

Jeg har egentlig ikke kastet meg på denne afrikanske hårtrenden og har holdt meg til det jeg har klart å få utav mine egne hårtuster. Men sist vi var på Femmes pour Christ så så jeg en dame med en veldig kul frisyre, og dermed bestemte jeg meg for å teste ut det samme. Men det som er kult på afrikanske damer er ikke alltid like kult på bleke nordmenn.

Men da Erik dro på gutte-safari sammen med de andre mennene i helga så så jeg mitt snitt til å være litt afrikansk for en dag. Jeg og Delphine dro da på markedet og handlet inn løshår, og på ettermiddagen ble en kundig frisør ringt etter. Og etter noen timer var den nye "looken" sydd på.

Det falske håret kan vare på en hel måned, men jeg tror jeg er god hvis jeg bare holder ut til Erik kommer hjem i kveld, dvs ca 24 timer. Det klør noe alldeles forferdelig. Og for å toppe det hele fikk jeg også malt på henna-maling (nalle) på føttene. Alt i et forsøk på å bli litt afrikansk for en dag.

Jeg fikk også vite av frisørdama at det er mulig å sy på ordentlig afro-hår hvis jeg vil det: en slik Bony M frisyre, hvis noen husker den. Så det skal jeg prøve neste gang.