Alle våre tre barn går på engelskspråklig skole i byen. Amity skolen er en tyrkisk dreven skole med god standard og med små klasser som har maks 16 elever i hver klasse. Theodor går nå i 2.klasse mens både Samuel og Aaron går begge på førskolen. Barna trives godt på skolen selv om de dette året er de eneste hvite elevene på hele skolen.
På juleavslutningen skolen hadde før jul var det førskolen som stod for underholdningen, mens barneskolen var tilskuere. Og både Samuel og Aaron fikk vist seg fram. Det var også tale av den tyrkiske rektoren, sang og dans og ulike sketjer.
Aaron var med på det de kalte ballett-opptreden for gutter. Da danset de en innøvd dans hvor de holdt det kamerunske og det tyrkiske flagget. Siden Aaron var det nærmeste skolen kom er tyrkisk elev, fikk han æren av å holde nettopp dette flagget mens han danset. Heller ikke Aaron er blitt belastet med å arve sin fars dansefot, og han elsker å svinge seg til afrikanske rytmer.
Aaron fikk også vise fram sine bryteegenskaper på en brytematte. En kamp som på vennlig vis endte uavgjort.
Samuel var med i ulike sangopptredener og han fikk også vise krefter i taukamp som laget hans vant to ganger.
At barna har en god skolehverdag er helt avgjørende for alle misjonærforeldre. Når misjonærantallet i nyere tid reduseres og barnefamiliene ikke blir så mange på hvert felt, er det derfor viktig å finne gode samarbeidsskoler hvor barna kan ha en god skolehverdag. Vi er derfor veldig takknemlige for at våre barn har funnet seg godt til rette og trives godt på denne skolen. At barna får en Kamerun-aksent på engelsken sin får vi heller leve med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar