søndag 28. mars 2010

MENINGITTVAKSINE


Her i Ngaoundèrè befinner vi oss rett i utkanten av Sahel-området for meningitt-smitte, det såkalte "Lapeyssonie menigitis belt". Hvert år i tørketiden så bryter hjernehinnebetennelsen ut, men noen år er verre enn andre. Det skrives at i de områdene med mest forekomst av meningittsmitte så kan hele 25% av befolkningen være friske bærere av meningokokkbakterien. Rundt hvert 10. år kommer det en noe større epidemi, og dette året har det vært mange tilfeller av meningitt-dødsfall, også i Ngaoundèrè og i områdene rundt byen.

De som jobber hos oss her på stasjonen kom derfor og spurte meg om jeg kunne spørre de andre norske om de kunne bidra litt slik at alle som jobber hos oss kunne få hjelp til å kjøpe vaksine til seg og sin familie. En slik vaksine varer bare i 3 år, og derfor er det mange som ikke har råd til å gjenta en slik vaksinering hvert tredje år.
Menigitt i Afrika er først og femst en fattigdomssykdom, og siden alle vi norske er vaksinert og også beskyttet gjennom vår ernæringsstatus og sosiale omgang, så er kamerunerne utsatt nettopp på grunn av trange boforhold og dårlig immunforsvar. Å vaksinere befolkningen er derfor den mest effektive måten å stoppe en slik epidemi på, men for mange store familier så blir denne utgiften for stor.

Siden jeg for tiden jobber på medisinlageret så var det ikke så vanskelig å orientere seg om hvordan en slik vaksinasjon burde foregå, jeg jobber jo sammen med folk som driver på med dette til daglig og som kunne gi meg den informasjonen jeg trengte. Vi fikk dermed laget lister over alle som jobber på stasjonen og deres familie, og deretter fikk vi tilkalt et vaksinasjonsteam som kom til stasjonen for å foreta selve vaksineringen. Over 200 personer, voksne og barn, ble vaksinert denne formiddagen. NMS tok regningen som kom på ca 2000 norske kroner for alle sammen. Ikke mye sett i vår sammenheng, men det kan bety mye for de det gjelder.











































Erik holder orden på køen mens Theodor venter på at Daouda skal bli ferdig slik at de kan fortsette tennis-spillingen.








































MISJONÆRMØTE 2010

Forrige søndag satte alle misjonærer, ettåring, Haldstudent og volontører seg i bilene og tok avgårde til Bobandjida Nasjonalpark for å avholde det årlige misjonærmøtete 2010.
Alle var vi nok litt spente da vi dro avgårde, for vi er nå inne i den varmeste tida på året, og i Bobandjida er det enda varmere enn i Ngaoundèrè. Men været var på vår side og den enorme heten lot vente på seg da et støvdekket i lufta stengte for den sterke sola de dagene vi var på reise. På vei inn i parken kom vi over en flokk bøfler, og da var det mange som var skuelystne....

Bobandjida er en nasjonalpark beregnet på safariopplevelser, og konferansesalen vi fikk ordna oss var derfor ikke annet enn vaktbua til guidene i parken. I og med at vi ikke er så mange så fungerte dette helt bra for oss, og vi fikk diskutert både strategier og programplaner og andre praktiske ting som angår vårt arbeid her i Kamerun.

Det var også lagt opp til eget barneprogram for barna med lek og moro og en helt egen barnesafaritur samt også safariturer for alle hvor man fikk se både løver, elefanter, bøfler, flodhester, krokodiller, villsvin og antiloper. På natta kunne vi også høre en elefant som tuslet rundt i campementet. Det var litt stilig. Og en kveld vi satt ute kom plutselig en leopard ruslenede langs det tørkede elveleie rett foran campementet. Det var nesten som han kom bare for å vise seg fram.

Vi hadde også hyggelig samlinger på kveldene hvor blant annet Solbjørg holdt den tradisjonelle Norges-talen som hører med på misjonærmøtet, hvor hun tok oss alle med tilbake til Norge og til oppvekststedet sitt Hjørungavåg.

Det ble et opplevelsesrikt misjonærmøte, et konstruktivt misjonærmøte og et sosialt misjonærmøte 2010 i Bobandjida nasjonalpark, Kamerun.
































































































































































































SAMUEL 5 ÅR

Onsdag 17.mars ble Samuel 5 år gammel. Siden Erik ikke var kommet tilbake fra Norge så utsatte vi feiringen til lørdagen etter. Og det var stor stas i heimen da Erik kom hjem etter nesten tre uker borte. Og enda mer stas var det at han hadde kjøpt med seg bursdagspresang fra Douala: en sykkel. Samuel var veldig stolt, men lillebror ble en smule sjalu, noe han også gav tydelig uttrykk for. I og med at Erik hadde bomma litt på størrelsen, så endte det opp med at Aaron fikk lov til å låne sykkelen han også. Vi må nok se oss om etter en noe større sykkel her i byen til Samuel.



















På lørdag hadde vi så bursdagsselskap. Vi dekka et langbord i stua med plass til 25 barn. Og alle kom. Vi hadde massevis av kaker, bakt av både kokken vår, naboen og venner. Erik hadde også tatt med seg gèlè fra Norge, noe som er obligatorisk i et barneselskap. Og takket være fantastisk servingshjelp fra både Pauline og Marianne og Daouda og Boscou, så gikk det unna på både brus og kaker.

Etter maten satte vi opp en ansiktsmaling-stand på verandaen betjent av Pauline og Marianne. Og Boscou og Daouda tok seg av leken med barna. Vi lekte og sprang, og barna ble malt helt til mørket falt på. Jeg tror alle koste seg, og spesielt Spiderman-Samuel som fikk både Spiderman drakt, Spiderman-sko, Spiderman-badebukse og Spiderman-penal.