søndag 27. april 2008

BORTE BRA, MEN HJEMME BEST

En dag vi satt rundt middagsbordet sa pappa til sine barn: "Vet dere hva; om noen uker skal vi hjem til Norge". Det ble ikke helt forstått av Theodor for hjem det var jo her det. Og det har han jammen helt rett i. Vi skal ikke hjem til Norge, vi skal bare reise en tur til Norge. Hjemmet vårt er for tiden her i Kamerun. Og det fine er at vi trives i vårt nye hjem. Både store og små har etter hvert funnet seg så godt til rette at vi faktisk må være ærlige på at vi ikke har så veldig lyst til å reise til Norge akkurat nå. Spesielt ikke når vi tenker på alt det praktiske med å reise omkring i Norges land med 3 små barn og mange store kofferter og bokstavelig talt bo i disse koffertene i 3 måneder.

Selvfølgelig gleder vi oss stort til å besøke familie og venner i Norge. Og vi ser fram til å gå på kurs på Misjonshøgskolen i Stavanger og gleder oss også til å være med på familefest i Barbu, misjonsfest i Froland og på familieleir på Åpta. Generalforsamlingen til NMS i Bergen får vi også med oss før vi setter kursen mot Frankrike og et intensivt franskkurs i Vischy.

Når vi kommer hjem til Ngaoundéré i midten av august er vi forhåpentligvis klare til å ta fatt på nye oppgaver og prosjekter knyttet til sykearbeidet og ledelsen av kirken.

mandag 7. april 2008

MISJONÆRMØTET 2008


Erik fikk god anledning på MM til å vise hvordan en ekte misjonær skal fremstå i holdningen. Dette har han nok lært på misjonshøgskolen i sin tid.

Forrige uke hadde vi MM-uke, misjonærmøte-uke. Det var en hektisk uke med mye variert program. Alt fra bibeltime og lovsangskveld til møter hvor en diskuterte arbeid, strategier og programplaner. Det var også en del sosiale sammenkomster, fellesmåltider og ikke minst Norgeskveld med fantastisk god mat, flott pynta og laga til og god underholdning.































En engasjert Erik har fått ordet.... endelig....


































Her er kollegiet samlet for å diskutere strategier og programplaner for arbeidet fremover








Men høydepunktet på MM, ihvertfall for barna, var nok vår felles tur til landsbyen Ngaoudjoum, utenfor Mbe, og så et besøk i nasjonalparken Buffle Noir hvor vi overnattet en natt. Vi lånte bussen til Gospel Singers i tillegg til å kjøre tre biler.































Her sitter alle forventningsfulle og venter i bussen da bussjåføren plutselig måtte hjem og hente en jakke og vi ble alle sittendes og vente på ham. Emelienne var også med på turen, og det var kjempe stas for barna.






I landsbyen ble vi møtt og tatt godt i mot. Vi samlet oss først for å få litt informasjon om landsbyen. Det var egentlig meningen at de i landsbyen skulle vise oss tradisjonell dans med masker og tradisjonelle klær av strå som de bruker til disse dansefestene. Men ikke lenge før vårt besøk i landsbyen så hadde den unge borgermesteren i Mbe dødd på grunn av hjertefeil. Siden borgermesteren fremdeles ikke var begravd da vi besøkte landsbyen, så ville ikke landsbyen stelle i stand fest med tam-tam-trommene. De fryktet at dette ville bli oppfattet feil i nabolandsbyen, og ikke minst i Mbe. Dette hadde vi selvsagt stor forståelse for så i stedet fikk vi en godt guidet tur rundt i landsbyen der vi fikk se hvordan et tradisjonelt liv på landsbygden i Kamerun kunne utarte seg. Det var veldig interessant og lærerikt.















Her ser dere guiden vår som fortalte om livet i landsbyen, et helt vanlig hus på den kamerunske landsbygden, og barna som følger godt med når det blir fortalt om de ulike tingene vi fikk se.



Et skilt som hang strategisk i landsbyens hovedgate. Det står: "Tradisjonell helbreder for alle dine behov". Tradisjonelle helbredere og tradisjonell medisin står veldig sterkt i den kamerunske kultur, også blant de kristne.























Her står vi og ser på vannpumpa i landsbyen. Alle barna fikk prøve å pumpe vann, noe som ikke var helt enkelt, men ganske tungt. Etter å ha pumpet opp vann så viste både representanen Ranveig og Solveig sine bærekunster.





































Her får jeg og Josef lov til å prøve oss på å stampe mais. Utrolig tungt og vanskelig å holde takten. Og disse damene maler korn på stein































Etter å ha blitt vist rundt i landsbyen avsluttet vi på torget hvor vi danset litt sammen med de andre landsbybeboerne før landsbysjefen, en tidligere kokk til en norsk misjonær, avsluttet med å synge og spille for oss.





Etter å ha vært i landsbyen gjorde vi et stopp i Mbe. Misjonsstasjonen der består i dag av ett hus, resten er overdratt til kirka, og dette huset brukes bare som gjestehus. Det var laget i stand god mat til oss da vi kom, og vi fikk et godt stopp før vi fortsatte turen mot Buffle Noir.


I Buffle Noir var det utrolig varmt. Da vi skulle legge oss om kvelden var det nesten litt vanskelig å puste inne på rommet. Og ut på kvelden fikk både Aaron og Samuel feber, hvor Aaron hadde nesten 40 i feber. Det var ikke lett å få kjølt dem ned i en slik en varme. Løsningen ble å regelrett helle vann over dem i reisesengene, der de lå i bare en bleie. Senga og sengkklærne ble gjennombløte, men det var det eneste som hjalp. Etter det sovnet de. Men vi voksne ble sittendes ute til langt på natt og grille marshmellows i håp om at det skulle bli litt kjøligere på rommet. Men, den gang ei, og til slutt måtte vi bare gå og legge oss til tross for heten. Litt søvn ble det allikevel.





Som om det ikke var varmt nok, så måtte vi jo tenne opp et bål også. Røyken holdt i det minste myggen på avstand, og vi var alle enige om at godt svidde marshmellows smakte ikke så ulikt en grillet pølse, og det gledet jo noen norske misjonærer i et land hvor man ikke får tak på grillpølser.


















Theodor klar med kikkereten kl seks på morgenen.

















Neste morgen stod vi opp klokka seks og gikk ut på safari til fots. Theodor hadde med kikkert. Vi traff noen apekatter som sprang fra tre til tre, og ikke langt fra campemanget kom vi til flodhestdammen. Vi gikk helt ned til vannkanten og kikket på flodhestene i vannet. Ordentlig spennende. Erik kom og henta oss med bil. På veien ut hadde Erik, Samuel, Aaron og Sigrid vært så heldige å se flere giraffer.





Samuel helt i vannkanten og ser på flodhestene med kikkerten sin






Det er ikke så lett å se på dette bildet, med rett bak Theodor i vannen ligger det ca 10 flodhester.



BESØK AV PÅSKEHAREN


Etter at bursdagsfeiringen til Samuel var overstått fikk Theodor med seg at nå var det påske. Da var det bare en ting som stod i hodet på ham, og det var påskeharen og påskeegget haren hadde gjemt i hagen. Først forsøkte vi oss på at det finnes ikke noen påskehare som legger fra seg et påskeegg i hagen, men på reaksjonen hans å dømme så var ikke det en god strategi å fortsette med. Han gav seg nemlig ikke og gikk rundt i hagen og lette etter egg mens han sang "Haren , haren med gitaren....."

Påskeegg hadde jo ikke vi tenkt på da vi pakket storbagasjen, og noe påskeegg er det ikke å oppdrive her i Ngaoundéré. Heldigvis hadde naboen to påskeegg til overs, og vi hadde akkurat to gotteposer igjen fra bursdagsselskapet til Samuel. Dermed bar det ut på påskeeggjakt hånd-i-hånd.


























Mamma fikk også være med og lete. Og vi lette og lette, men kunne ikke finne.

Hvor i allverden kunne dette egget være da, mon tro?















"Jeg fant, jeg fant!" ropte en overlykkelig påskegutt.




Også Samuel fant et påskeegg i et tre, og innholdet ble han godt fornøyd med. I år hadde ikke mamma og pappa byttet ut innholdet med druer og eplebiter, i år fantes det virkelig gotteri i egget.



Storebrødrene var flinke til å dele med lillebror, og han kunne ikke få spist opp fort nok.












Da eggene var funnet ble det stille i huset i ti minutters tid. Da var de nøye konsentrerte om å spise fangsten sin. Og Theodor delte selvsagt med sin beste venn Emanuel.



























På kvelden gikk jeg og Theodor på påskekonsert i Milleniumskirken. Det første koret ble dirigert av Emelienne (barnepika te Samuel og Aaron), og det andre koret ble dirigert av Benjamin (som har passa Theodor og Emanuel i skoleferier). Theodor gikk også fram helt alene og gav kollekt i bøssa. Hadde vi hatt mynter hadde han villet trykke myntene i pannen til Benjamin, som man da gjør med kollekten på konserter her.















Vi hadde også påskebesøk av Olivier. Av og til tar Emelienne med sin tante-sønn Olivier med til oss og da leker han sammen med Aaron og Samuel.



Vi dro også på en liten påsketur til Tello-fossen. Vi har vært her før sammen med onkel Werner, men det er en fin tur og godt å komme seg litt ut av byen.
































Det er slutten av regntida, så der var ikke så mye vann i fossen som da vi var her tidligere.
















Ved Tellofossen hadde vi et aldri så lite påskemåltid med kjeks og juice.

MISJONÆRUNIFORMEN PÅ PLASS



Jeg har fått litt klager fra familie og venner at de ser så lite til meg på bildene vi legger ut på denne bloggen. Det har sin helt naturlige forklaring, og det er ikke fordi jeg er så flink til å ta bilder, men heller det at Erik er flinkere til andre ting enn akkurat det.

Men her kommer det altså noen bilder av meg i full misjonæruniform..... med skaut!!!!

Jeg henta nemlig i dag min første pagne som jeg har fått sydd meg. Jeg har fått sydd skjorte til Erik også, men den må fikses litt på før vi får tatt bilde. Men vi må jo ha uniformene klare til vi skal innom til misjonsforeningene når vi er i Norge i sommer.

Det rareste er at her ute blir det helt naturlig med slike klær og farger. Men kanskje jeg må ha noen flere år før skautet blir tatt i bruk. Men man vet jo aldri.....
Om det kan være litt uvant for en blek nordmann å gå i disse klærne til å begynne med, så skal det iallefall sies at de kamerunske kvinnene er utrolig vakre i disse plaggene med allverdens mønster og farger.


Sånn ser en vassekte misjonærfrue ut..