MENINGITTVAKSINE

Her i Ngaoundèrè befinner vi oss rett i utkanten av Sahel-området for meningitt-smitte, det såkalte "Lapeyssonie menigitis belt". Hvert år i tørketiden så bryter hjernehinnebetennelsen ut, men noen år er verre enn andre. Det skrives at i de områdene med mest forekomst av meningittsmitte så kan hele 25% av befolkningen være friske bærere av meningokokkbakterien. Rundt hvert 10. år kommer det en noe større epidemi, og dette året har det vært mange tilfeller av meningitt-dødsfall, også i Ngaoundèrè og i områdene rundt byen.

De som jobber hos oss her på stasjonen kom derfor og spurte meg om jeg kunne spørre de andre norske om de kunne bidra litt slik at alle som jobber hos oss kunne få hjelp til å kjøpe vaksine til seg og sin familie. En slik vaksine varer bare i 3 år, og derfor er det mange som ikke har råd til å gjenta en slik vaksinering hvert tredje år.
Menigitt i Afrika er først og femst en fattigdomssykdom, og siden alle vi norske er vaksinert og også beskyttet gjennom vår ernæringsstatus og sosiale omgang, så er kamerunerne utsatt nettopp på grunn av trange boforhold og dårlig immunforsvar. Å vaksinere befolkningen er derfor den mest effektive måten å stoppe en slik epidemi på, men for mange store familier så blir denne utgiften for stor.

Siden jeg for tiden jobber på medisinlageret så var det ikke så vanskelig å orientere seg om hvordan en slik vaksinasjon burde foregå, jeg jobber jo sammen med folk som driver på med dette til daglig og som kunne gi meg den informasjonen jeg trengte. Vi fikk dermed laget lister over alle som jobber på stasjonen og deres familie, og deretter fikk vi tilkalt et vaksinasjonsteam som kom til stasjonen for å foreta selve vaksineringen. Over 200 personer, voksne og barn, ble vaksinert denne formiddagen. NMS tok regningen som kom på ca 2000 norske kroner for alle sammen. Ikke mye sett i vår sammenheng, men det kan bety mye for de det gjelder.

Erik holder orden på køen mens Theodor venter på at Daouda skal bli ferdig slik at de kan fortsette tennis-spillingen.