NYE GULLKORN

Mamma og Aaron i bilen på vei til byen.
Aaron: ”Mamma, kan du slutte å skrike sånn?””Skrike? Jeg skriker da ikke jeg, jeg synger til musikken.” ”Det der er ikke synging, mamma, det der er skriking.”

Samuel ved middagsbordet:
”Kan jeg få litt saus på grønnsakene? Hmm, jeg tror jeg tar litt saus på gulsakene, rødsakene og orangesakene også.”

Aaron (5) da vi var i Vichy, Frankrike, og traff en ortodoks jøde på gaten:
”Var det julenissen, mamma?”. Nei det var en jøde”. ”En hvaforno?” Da kommer det forklarende fra storebror Samuel (6): ”En jøde er en som kommer fra Israel, samme land som Jesus. Jesus var også jøde. Følger du ikke med på søndagsskolen du eller?”

Samuel etter å ha fundert litt:
Jeg skjønner jo hvorfor Beste gav onkel John navnet John, for det betyr jo løve på fransk (lion). Og jeg skjønner også hvorfor han gav onkel Werner navnet Werner, for det er jo lyden løva lager (VÆÆÆRNERRRR). Men jeg skjønner ikke hvorfor han i all verden gav deg navnet Sandra. Det var litt rart.
Så da fikk Samuel høre historien om at mamma er oppkalt etter Arnardo’s sirkuselefant ved navn Sandra, og da skjønte han plutselig sammenhengen.

Idet vi alle sitter rundt bordet og skal feire Delphines 34 årsdag.
”Hvor gammel tror dere at Delphine er da? Tror dere hun er yngre eller eldre enn mamma?” Da svarer Theodor frimodig; ”Hun må være eldre enn deg mamma.” ”Å, hvorfor tror du det?” spør mor litt fornøyd. ”Jo, hun er jo mye klokere enn deg…” Og dermed var ikke mor liker fornøyd lenger….

Idet vi stopper i veikanten for å vente på noen:
”Mamma kan vi kjøpe peanøtter?” spør Theodor. ”Nei.” ”Hva med boller da?” ”Nei.” ”Kan vi kjøpe slikkepinner da?” ”Nei.” ”Gotteri da, kan vi kjøpe det?” ”Nei.” ”Kan vi kjøpe noe, hva som helst egentlig?” ”Nei, Theodor.” ”Sukk, det er det jeg sier, du er ei skikkelig nei-dame, altså.”

The karate kids