HIV TEST KAMPANJE I BERTOUA

Nok en gang har jeg fått lov til å være med "Alle mot AIDS" prosjektet på en frivillig hivtest-kampanje. Denne gangen gikk turen til byen Bertoua i sør, og jeg er med som sjåfør, og litt som konsulent og diskusjonspartner. Det var en lang tur vi hadde, men utrolig spennende og lærerik. Å få lov til å reise slik sammen med kamerunske kolleger er utrolig festlig, og latteren sitter veldig løst. Men å reise i Kamerun sammen med kamerunere og holde kamerunsk standard er litt av en utfordring for en primpen hvit dame. Men jeg velger å se på det som en utfordring og en del av den personlige utviklingen. Etter å ha satt foten ned når det gjaldt det første overnattingsstedet, og gitt løfte om at jeg personlig skulle betale mellomlegget for alle hvis vi bare økte standarden et lite hakk, så ordnet det meste seg.

Før vi kom så hadde 4 frivillige jobbet en hel uke for å spre informasjon til lokalbefolkningen om denne testkampanjen samt å ha forhandlet seg fra til tre ulike steder hvor testene skulle avholdes. Disse fire, såkalte VRC'ene, har fått opplæring og kursing i HIV/AIDS arbeid av prosjektet.

I tillegg til reising (som er et kapittel for seg selv) så hadde vi i test-teamet fire effektive arbeidsdager i feltet. De tre første dagene går til testing av befolkningen på tre ulike steder. Den første dagen hadde vi testing på kirka sitt lokale helsesenter, mens den andre og tredje dagen hadde vi testing hos to ulike lokale sjefer i byen. De lokale/tradisjonelle sjefene opererer parallelt med det offentlige administrasjonssystemet, og disse lokale sjefene besitter en god del innflytelse over sin befolkning. De lokale sjefene er også oftest muslimer og ved å involvere dem så når man deler av befolkningen som de frivillige VRC'ene, som ofte er fra den lokale menigheten, ikke så lett får innpass hos.

Begge disse to lokale sjefene åpnet bokstavlig opp sine egne hjem og lot oss få bruke dem til å teste befolkningen.

Test-kampanjen er gratis og frivillig. For å få teste seg må alle innom rådgiverne for en samtale, såkalt pretest-rådgivning. Her blir det snakket om hva hiv er, hvordan det smitter og hva resultatet av testen vil bety for den enkelte. Etter å ha fått rådgivning får de et anonymt nummer som de tar med seg til labratorie-posten. Der blir de stukket i fingeren og etter 3o minutter er resultatet klart. Alle må så inn til sin rådgiver der de hadde pretest-rådgiving for å få det de kaller posttest-rådgivning, før resultatet blir kunngjort for dem.

Resultatet er individuelt og konfidensielt. Men alle de som tester positivt får tilbud om å være med i en støttegruppe for hivpositive. Den fjerde arbeidsdagen går derfor til å samle alle de som testet positivt og oppmuntre dem til å organisere seg i en støttegruppe for hivpositive og hjelpe dem i gang med å velge seg ledere. Deretter har vi gjort en avtale med det lokale sykehuset slik at alle får lov til å komme dit og ta en CD4celle-prøve før vi drar. Det er denne prøven som avgjør om en hivsmittet skal begynne på behandling eller ikke, og prosjektet betaler denne prøver for alle.

I Bertoua testet vi over 300 mennesker og fant 45 hiv positive, en prevalens på ca 15 prosent. Bertoua er en stor by nær grensa til den Sentral Afrikanske Republikk, så en prevalens en god del høyere er landsgjennomsnittet på 5,5 prosent var ventet. Men 15 prosent var likevel veldig høyt. Rundt 30 av disse møtte opp på samlingen vår den siste dagen og valgte å være med i en støttegruppe for hivpositive. Det er utrolig flott, for ved å organisere seg i slike grupper så vil det være lettere for dem å hjelpe hverandre å leve positivt som hivpositive, og det vil være lettere for prosjektet å følge opp disse gruppene også i framtiden.

Så selv om vi vinner terreng i kampen mot AIDS så er det enda alt for mange som rammes av denne sykdommen og mye arbeid gjenstår enda.
































































































































































































































































































Da vi kjørte sørover la jeg merke til at de gravde grøfter langs veien hele veien sørover. Jeg syns jo det var litt rart at de graver grøfter nå, nå som regntida er over. Men neida, dette er ikke for regnet men de rett og slett graver ned, manuelt for hånd, fiberoptisk kabel for internett. Og det hele veien fra Douala i sør til Maroua i nord. Det må bli over 200 mil. Det er noe å tenke på her vi sitter på nett i Afrika. Utviklingen kommer hit også, om den så må graves ned for hånd i heten.