NY START OG NYE MULIGHETER!

Nå går sommerferien mot slutten for oss også. Erik er allerede på plass i Ngaoundere, og jeg og guttene kommer etter om ikke så mange dagene. Vi har hatt en fantastisk fin ferie med noen dager i Norge med familie og venner, Generalforsamling i Kristiansand, for så å tilbringe hele seks uker i Vichy i Frankrike. Det er fjerde året på rad at vi tilbringer sommeren her og vi er så heldige at vi har hatt samme leilighet som i fjor. Vi begynner faktisk å føle oss litt hjemme her.

Jeg har gått tre uker på franskkurs (noe jeg gjør hvert år), men nytt for i år er at jeg avsluttet med å bestå en eksamen (litt stolt av det). Guttene har gått på samme parkskole som i fjor alle seks ukene. Dette er en sommerkoloni på dagtid som kan ligne litt på SFO-ordningen i Norge. Det er organisert lek og aktiviteter hvor guttene får være i et fransk miljø og sosialisere seg med andre barn på litt mer europeisk vis. Dette synes de er utrolig gøy, og de har stort utbytte av det både språklig, sosialt og opplevelsesmessig. De har besøkt flere slott med riddere, konger og dronninger, de har vært på rideturer, badeland, skogsturer, lært seg mange nye franske sangleker og mye mer.

De tre siste ukene hvor jeg ikke har gått på franskkurs har jeg og Erik brukt dagene på å sjekke ut bakevarene i Vichy, og vi kan konkludere med at de er gode. Så hvis vellykketheten i en ferie kan måles i vår mye en har lagt på seg i løpet av ferien, så kan alle se at vi har hatt en særdeles vellykket ferie her i Vichy. Vi ”ser godt ut”, både jeg og Erik, når vi nå reiser tilbake til Kamerun og på nytt tar fatt på arbeidet.

Vi (dvs jeg :o) hadde som mål at vi skulle bli så sporty i løpet av denne ferien, så både jeg og Erik handla derfor inn både treningsklær og nye joggesko når vi ankom Norge. Og Erik imponerte storlig med å ikle seg utstyret første lørdagen i Vichy og begav seg ut på joggetur helt uoppfordret. Det samme gjorde han dagen etter, og jeg kunne jo ikke gjøre annet enn å gjøre det samme. Men så ble det dessverre med det. Men selv om vi treningsmessig ikke fikk så mye ut av de to joggeturene så fikk jeg i alle fall foreviget den sporty Erik, og det er så langt et av de få bildene jeg har tatt i ferien. Men til gjengjeld er dette en sjeldenhet av et bilde som jeg gjerne deler med dere. Og selv om det ikke ble mer jogging på oss i ferien så har vi nå i alle fall oppnådd noen ekstra kilo som vi bør jogge av når vi ankommer Ngaoundere. Viktig å ha fremtidsvisjoner.

Og selv om både vi voksne og barna har hatt en fin-fin ferie her i Vichy, så sier nå Samuel hver kveld at han savner Kamerun veldig masse. Og jeg vet med sikkerhet at det er mange i Kamerun som savner han veldig masse også. Så vi ser virkelig fram i mot et nytt år i Kamerun, et nytt år i EELC, et nytt år i våre respektive jobber, til å begynne på skolen, til å treffe nye og gamle venner og kolleger og til å ta fatt på nye ting, nye utfordringer og møte nye muligheter. Og hvem vet, kanskje det blir en joggetur og to på oss i Ngaoundere også….

Å få være hos tante Inger Elise og onkel Tormod, er virkelig å få være "hjemme" for guttene.