VEL HJEMME IGJEN!

Etter en lang reise er vi endelig ankommet Ngaoundere igjen, vel hjemme i huset vårt. ”Mamma, det er utrolig deilig å være hjemme igjen, skikkelig koselig”, utbrøt Aaron bare noen time etter ankomst.

Reisen føltes riktig nok litt ekstra lang dette året, for den siste uka vår i Vichy ble både Samuel og Aaron syke. Aaron fikk en stygg hoste, mens Samuel hadde feber som kom og gikk hver dag i tillegg til hosten. Da hverken feberen eller hosten ikke ville gi seg oppsøkte jeg lege i Vichy som konstanterte bronkitt på begge to. Antibiotika ble skrevet ut, uten at noe bedring var å registere med det første. Og dette rett før avreise til Kamerun.

Jeg ble veldig i tvil om jeg skulle begi meg på den lange turen til Afrika med to syke barn, eller om det beste ville være å dra tilbake til Norge til formen på guttene kom seg. Jeg snakka med Erik på telefonen flere ganger om dagen, og den endelige avgjørelsen ble tatt dagen før avreise. Da syntes jeg at guttene var blitt noe bedre og vi bestemte oss for å dra til Kamerun. Det var jo trossalt det vi alle helst ville.

Turen gikk kjempe fint tiltross for to slappe gutter. Aaron åpnet reisen med å spy på gulvet på Lyon flyplass, og Samuel var noe slappere enn vanlig, og i det vi landa i Yaounde så kom feberen tilbake. Men alle tre guttene oppførte seg eksemplariske på turen, så den gikk over all forventning.

I Brussel traff vi også de to nye ettåringene våre, Kristian og Runar, og vi hadde også følge på toget til Ngaoundere, mens Erik kjørte all bagasjen langs landeveien. Vi ankom Ngaoundere på søndagsformiddag, og noen timer etter oss kom Erik og bagasjen også.

Etter at vi kom til Ngaoundere så har formen til Samuel og Aaron bare blitt bedre og bedre, så nå er Samuel feberfri og begge nesten helt hostefrie også. Men her er det regntid med mye regn, og det er høy fuktighet, kaldt og varmt om hverandre og helt ideelle forhold for luftveisinfeksjoner. Ja, så vi håper bedringen holder seg.

Det var utolig godt å komme hjem igjen. Hele første dagen gikk til å rydde ut av koffertene. Og da vi skulle legge oss på kvelden, alle like stuptrøtte, så oppdager jeg at sengene til guttene ikke var gjort klare. Og alle sengklær lå godt nedpakket nederst i en stor tønne. Vi er nemlig nødt til å pakke ned all tøy når vi reiser hjem på sommerferie, ellers vil det mugle i det fuktige regnværet. Og da jeg ikke orka tanken på å pakke ut mer, la vi oss alle fem i vår seng og sov som noen steiner til neste morgen. Det sier litt om hvor trøtte vi var.

Igår gikk dagen til å ta i mot mange som ville ønske oss velkommen tilbake. Det har vært utrolig hyggelig. Og nå står arbeidsoppgavene i kø og venter på oss, og etter en god og lang ferie i Vichy så må vi kunne si at vi nå er klare for ny innsats. I følge alle som hilser på oss så blir det kommentert hvor godt vi ser ut, og at vi har lagt sånn på oss i ferien (det er et kompliment her i Afrika, og desverre så stemmer det). Ja, så her er det bare å brette opp armene og komme i gang......