søndag 22. april 2012

MUSIKK-KLUBBEN


I dag var musikk-klubben i Milleniumskirka og overrakte kollekten som de samlet inn under konserten for Ravinala-gjestene i påsken. Ungene imponerte som alltid og mottok stor applaus for innsatsen. Pengene de fikk inn skal gå til å kjøpe to nye sykler til evangeliseringsarbeidet i kirka.


Ellers så nærmer det seg avreise for både familien Aasen og for Solbjørg Pilskog. Solbjørg håper vi jo at vi ser igjen til høsten igjen, men for familien Asen er det først fødselspermisjon på Sørlandet før turen går videre til Mali som misjonærer for Frikirka. Vi ønsker dere lykke til med alt som ligger foran både i Norge og Mali, og vil herved bare komme med en høytidlig takk for dette året vi har hatt sammen her i Ngaoundere. Det har vært fantastisk gøy å bli kjent med dere alle tre.!!!!!!!! At vi kommer til å savne dere her er det ingen tvil om!

Ja, så derfor som en liten forberedelse på det mer rurale livet som venter i Mali så arrangerte vi damene på stasjonen en kokekveld på tradisjonelt vis; det vil si på bål. Med god veiledning fra Delphine så fikk vi lagd pili-pili til kveldsmat. Gutta-boyz bidro mest med å holde lommelykta, spille på gitaren, få opp stemninga og ikke minst å spise opp maten. En flott kveld i bakgården ble det.

Og helt til slutt et bilde av Samuel som etter lang tid med tilvenning nå har klart å temme geitkillingene geita hans fikk i februar. En stolt geite-hyrde som gjerne ville vise til Beste at han nå får lov til å klappe geitekillingene uten at de løper vekk.

Med ønske om en god søndag til dere alle.










fredag 13. april 2012

PÅSKE I NGAOUNDERE



Her kommer en bildeserie som viser påsken vår i Ngaoundere. Å feire påske i Kamerun er alltid ekstra hyggelig. På en måte så opplever jeg vel litt mer påskestemning her selv om vi mangler snøen, fjellet og kvikklunsjen og de oransje appelsinene (vi har grønne). Påsken er en stor høytid i kirka her, og der er mange aktiviteter og konserter man kan være med på. I tillegg er påsken en tid hvor vi på stasjonen ofte får besøk. Og i år hadde vi besøk av en gruppe på 16 personer fra Ravinala Reiser, og det noe vi setter stor pris på. Ja, for vi ønsker jo at så mange som mulig skal få oppleve den gleden og den mottakelsen vi blir møtt med her ute.

Påskeuka ble først åpnet med at regnet kom etter nesten 6 måneder med tørke. Det er litt rart for en karmøybu å bli glad for regn, nesten litt naturstridig, men etter alt støvet så gjorde det faktisk godt med et kraftig regnskyll. Deretter fortsatte vi med en norsk tradisjon: Påskejakt etter påskeegg med norsk godteri. Det var enormt populært blant ungene, selv om kamerunerne som arrangerer jakten ikke helt skjønner historien med påskeharen. Men da forklarer Theodor dem på fransk at det der er bare en historie mamma prøver å lure ungene med, mens det nemlig er pappa som har kjøpt påskegodtet i Norge. Så det så.

Femmes Pour Christ (Kvinner for Kristus) arrangerte også Soiree Gastronomique for Ravinalagjestene. Da rigger de seg til bak huset vårt og det kokes på mat og snakkes og fortelles og latteren sitter løst. Utrolig hyggelig bare å være sammen med disse damene. Men at det tar tid å lage mat fra bunnen av er det ingen tvil om.
Også musikk-klubben fikk vist seg fram med en liten mini-konsert for gjestene. Vise-biskopen Fombgami kom også og deltok på konserten da pengene vi samlet inn gikk til sykler til evangelister i kirka. De fikk inn 124.400 fca; nok til 2 sykler. Og ungene sang og danset og breaket for gjestene til stor glede for alle og enhver.

På kvelden med FPC-damene så var der også sang og dans og sketsjer og loddsalg og veldig god mat.

Første påskedag er en stor gudstjenestedag i kirka, og med fellesgudstjeneste mellom den fransk og den fulanitalende menigheten i kirka ble vi over 700 personer samlet under taket på poliklinikken på sykehuset. Og det var både dåp av 5 barn, konfirmasjon av 2 ungdommer og innvielse av over 40 eldste og diakoner. Etterpå var det fest hjemme hos Chantal som jobber hos oss da hun nå er innviet diakon for første gang.

Med andre ord; Vi har hatt en utrolig flott og opplevelsesrik påske her i Ngaoundere som dere får se noen glimt av her.

















Legg til bilde



















mandag 2. april 2012

SÅPEBESØK




Femmes pour Christ (Kvinner for Kristus) er en kvinnebevegelse i kirka her i Kamerun. Alle menigheter har en FPC-gruppe, og denne gruppa samles ukentlig til bønn, undervisning og sosialt arbeid; som for eksempel å besøke og be for syke, eller besøke familier i sorg etter dødsfall. Men de stiller også opp når der er en glede å dele: som for eksempel når en av kvinnene i menigheten har født et barn. Da går FPC på det de kaller såpebesøk. Alle handler nemlig inn et såpestykke til den nybakte mora som de gir i gave. Og siden det er tøybleier som gjelder her så kommer såpene godt med.

Kvinnesterke møter de opp i hjemmet til den nybakte mora til avtalt tid. En i gruppa har fått i oppdrag å bidra med en andakt, en annen har ansvaret for å være forsanger, en har ansvar for forbønnen og en fjerde skal lede samlingen. Men alle skal danse og synge og glede seg sammen. Til og med vi norske må opp og danse. For såpebesøk er en gledesfest. Et nytt barn er og blir et mirakel som alle kvinnene i gruppa gleder seg over. Og når kvinnene i FPC viser glede da runger sangen og dansen svinger.

Og denne gangen var nok det lille barnet et ekstra stort mirakel. I mange år har mora vært syk og vært plaget med store blødninger i perioder på måneder, for så å etterfølges av mange måneder uten. Alle var derfor overbevist om at hun ikke kunne få flere barn. Siden hun hadde allerede to barn fra før så slo hun seg til ro med dette. Men etter ti år ble de fysiske plagene så store at hun valgte å legge det fram for FPC-gruppa hvor hun ba om forbønn. Og kvinnene ba trofast for henne. Tre år etter blir hun nok en gang syk og dårlig og velger å gå på sykehuset. Hun forklarer problemet sitt og er nå overbevist om at det hele har utviklet seg til en alvorlig sykdom. Men til sin store forbauselse viser det seg at hun er gravid, et mirakel hun nesten ikke turde å tro på før barnet lå velskapt i armene hennes.

Derfor var det med ekstra stor iver FPC stilte opp og delte denne gleden, dette mirakelet og bønnesvaret denne ettermiddagen. Og det ble sang og dans og takksigelse i en enkel stue i den fattige bydelen av Ngaoundere.