SÅPEBESØK

Femmes pour Christ (Kvinner for Kristus) er en kvinnebevegelse i kirka her i Kamerun. Alle menigheter har en FPC-gruppe, og denne gruppa samles ukentlig til bønn, undervisning og sosialt arbeid; som for eksempel å besøke og be for syke, eller besøke familier i sorg etter dødsfall. Men de stiller også opp når der er en glede å dele: som for eksempel når en av kvinnene i menigheten har født et barn. Da går FPC på det de kaller såpebesøk. Alle handler nemlig inn et såpestykke til den nybakte mora som de gir i gave. Og siden det er tøybleier som gjelder her så kommer såpene godt med.

Kvinnesterke møter de opp i hjemmet til den nybakte mora til avtalt tid. En i gruppa har fått i oppdrag å bidra med en andakt, en annen har ansvaret for å være forsanger, en har ansvar for forbønnen og en fjerde skal lede samlingen. Men alle skal danse og synge og glede seg sammen. Til og med vi norske må opp og danse. For såpebesøk er en gledesfest. Et nytt barn er og blir et mirakel som alle kvinnene i gruppa gleder seg over. Og når kvinnene i FPC viser glede da runger sangen og dansen svinger.

Og denne gangen var nok det lille barnet et ekstra stort mirakel. I mange år har mora vært syk og vært plaget med store blødninger i perioder på måneder, for så å etterfølges av mange måneder uten. Alle var derfor overbevist om at hun ikke kunne få flere barn. Siden hun hadde allerede to barn fra før så slo hun seg til ro med dette. Men etter ti år ble de fysiske plagene så store at hun valgte å legge det fram for FPC-gruppa hvor hun ba om forbønn. Og kvinnene ba trofast for henne. Tre år etter blir hun nok en gang syk og dårlig og velger å gå på sykehuset. Hun forklarer problemet sitt og er nå overbevist om at det hele har utviklet seg til en alvorlig sykdom. Men til sin store forbauselse viser det seg at hun er gravid, et mirakel hun nesten ikke turde å tro på før barnet lå velskapt i armene hennes.

Derfor var det med ekstra stor iver FPC stilte opp og delte denne gleden, dette mirakelet og bønnesvaret denne ettermiddagen. Og det ble sang og dans og takksigelse i en enkel stue i den fattige bydelen av Ngaoundere.