søndag 26. februar 2012

TIL MINNE OM MADELEINE OG LAMBERT BOUTA



Jeg skriver dette innlegget for jeg vet at dere er mange i Norge som har jobbet sammen med både Lambert og Madeleine og som derfor kjente dem godt.

Lambert har jobbet både på Ngaoubela sykehus, Garoua Boulai sykehus, på Foubarka spedalskesenter og i de senere årene har han vært prosjektkoordinator ved OSEELC administrasjonen i Ngaoundere. Madeleine jobbet de siste årene på fødeavdelingen i Ngaoundere.

Den 14.februar fikk Lambert telefon om at åkeren han hadde ute ved Dang (ca 2 mil fra byen) hadde tatt fyr. Han bestemte seg for å dra ut med motorsykkelen sin og se sammen med kona. På hjemveien ble de kjørt på bakfra av en liten lastebil som kom med stor hastighet. Madeleine døde momentant på ulykkesstedet, mens Lambert som fortsatt pustet noe etter ulykken ble fraktet til sykehuset i Ngaoundere. Han døde på veien inn til sykehuset. Lastebilen sies det ble kjørt av en ungdom uten førerkort som hadde tyvlånt firmabilen til sin far og som ville ut til universitetsområdet og vise seg for vennene sine. Noe som fikk fatale konsekvenser.

Ekteparet Bouta Lambert etterlater seg fem barn og et barnebarn som de hadde adoptert. Den eldste gutten (faren til barnet de hadde tatt til seg) studerer medisin på tredje året i Benin. De andre fire barna går alle på College Protestant, og den yngste er 15 år.

Torsdag den 23. februar ble det holdt minnegudstjeneste for Lambert og Madeleine i Millenniumskirken. Mer enn 3000 mennesker møtte opp, og det var en sterk opplevelse og gå i prosesjon forbi de to åpne kistene for å ta et siste farvel. Fødeavdelingen på sykehuset reiste seg også og sang en sang til Madeleine og Lambert: ” A Dieu, Maddo, A Dieu, Lambert.”

Deretter ble det arrangert våkenatt hjemme hos familien, før man neste morgen lastet de to kistene opp på hver sin pickup for å frakte disse hjem til deres landsby, Poli, for å gravlegge dem der. Vi var 11 biler og to busser som dro, og enda var det mange som ville følge, men som der ikke var plass til. Kjøreturen til Poli tar vanligvis i omkring 4 timer, men å kjøre i kortesje den lange veien så tok turen mer enn 6 timer.

Vi ankom Poli akkurat i skumringen, og vi var nok litt av et skue da kortesjen kjørte sakte gjennom landsbyen, alle med nødblinken på. Flere tusen mennesker hadde møtt opp også her ved hjemmet deres i Poli. På nytt ble det en liten gudstjeneste, nok en våkenatt for så å jordfeste paret Bouta neste morgen. På akkurat det stedet Lambert selv en gang hadde pekt ut til sin familie; På et jordstykke like ved huset han selv hadde bygd med god utsikt over Polidalen.

Våre kondolanser går først og fremst til familien og venner av ekteparet Bouta Lambert. Men også til OSEELC som har mistet to flotte kolleger og til kirka som har mistet to engasjerte medlemmer. NMS har mistet en viktig samarbeidspartner i Lambert da det var han som var ansvarlig for å følge opp alle NMS prosjektene i OSEELC.

Personlig har jeg også mistet en god kollega og venn. Den første dagen da jeg kom til OSEELC, ganske fortapt og rådvill, ble jeg møtt av en mann med et stort smil som tok meg i hånda og sa: ”Hay, hay, Velkomment”. Han viste meg hvor jeg kunne sitte, satte seg sammen med meg, og på en blanding av fransk, engelsk og noen få norske ord forklarte han meg hva som foregikk. Fra det øyeblikket av ble mitt innpass i OSEELC mye lettere og mye morsommere. Jeg og Lambert har vært på mange aidsturneer sammen, og det har alltid vært like festlig og lærerikt hver gang. Lambert var en smilende mann som likte å spøke og som alltid smilte og lo, men som allikevel var seriøs i sin tale. Han gjorde ikke forskjell på stor og liten, svart og hvit, og han tok seg alltid tid til mennesker som hadde behov for ham. Et eksempel flere i Kamerun burde følge, da man her så ofte kan være så bundet av et tradisjonelt hierarki.

To dager før han døde var jeg innom kontoret hans, et sted man ofte stakk innom bare for å slå av en prat. Vi planla da vår neste aidsturne som denne gangen skulle gå nettopp til hans fødelandsby Poli. Han sa han gledet seg veldig til å vise meg det flotteste sted på jord. På fredag reiste vi sammen til Poli og jeg fikk sett det flotte stedet som Poli er, men i min villeste fantasi kunne jeg ikke ha forstilt meg at det var slik som dette vi skulle ankomme Poli sammen; Både Lambert og Madeleine i hver sin kiste for å bli stedt til sin siste hvile.

Vi lyser fred over Lambert og Madeleine sitt minne. Må Gud gi styrke og kraft til de etterlatte barna.















1 kommentar:

Ragnhild Mestad sa...

Det er så trist! Hilser til dere alle. Takk for minnet! Fra Ragnhild M