Aaron kom hjem midt under fotballtreningen:
"Men skal du ikke spille fotball da, Aaron?" spør mor. "Jeg har lekser", svarer Aaron. "Men de kan du gjøre etterpå. Fotball kan du ikke spille etterpå for da er treningen ferdig". "Mamma. vi må gjør det viktigste først, og det er lekser, ikke sant? Skjønner ikke du det?" Og etter leksene sprang han ut og fortsatte fotballtreningen.... Litt veslevoksen....?
Delphine holder på å pakke klær og såper som misjonærene har handlet inn for å gi til fengselet.
Da spør Samuel: ”Hvem er alt dette her til, Delphine?” ”Dette er ting mamma og pappa og de andre misjonærene har kjøpt inn for å gi til fengselet.” ”HVA??? Skal dere virkelig gi alt det til tyvene?”
Først stjeler de fra oss og vi setter dem i fengsel, og så skal dere gi dem en masse ting?” spør en lettere oppgitt Samuel. Ikke lett å skjønne for en seks-åring.
Theodor kommer også inn og ser alle tingene Delphine er i ferd med å pakke ned:
”Hvem er alt det til?” spør også Theodor. Da kommer det et oppgitt svar fra lillebror Samuel mens han slår ut med armene: ”Tu ne peux pas le crois; TOUT ça, c’est pour les voleurs” (Du vil ikke tro det; ALT dette er til tyvene).
I bønnehytta hver søndag ettermiddag har vi en liten samling for barna. Denne avsluttes med at de som vil kan komme med bønneemner som vi tilslutt ber for. Å be for de i fengselet er et bønnemne de voksne ofte kommer med da vi vet hvor ille fengselet er her i Ngaoundere. Også denne søndagen kom fengselet fram som et bønneemne, og Theodor meldte seg frivillige til å be høyt:
”Kjære Gud, takk for dagen i dag og må du gjøre slik at vi ikke krangler, og må la alle de som sitter i fengsel få komme fri. Amen.”
Idet foreldrene prøver å gi en skjennepreken til Aaron:
”Hvem tror du bestemmer her i huset, Aaron?” spør en lettere irritert mor. ”Jeg vet ikke, jeg, vel”. ”Men prøv å gjette da; hvem tror du bestemmer her?” ”Hmm, jeg tror faktisk det er meg, jeg”. Det har vi faktisk skjønt at du tror, Aaron.
Theodor (8) med klar beskjed til sin mor:
”Logg deg av facebook – og møt ordentlige mennesker i stedet”. Mistenker at han refererte til en overskrift han har lest i Vårt Land, men den var klart adressert til hans mor.
Samuel (6) ved middagsbordet:
”Mamma, du vet den sykdommen SIDA eller AIDS?” ”Jaaa???” ”Det er en veldig farlig sykdom, visste du det?” ”Ja, jeg visste det.” ”Og hvis du har AIDS, mamma, og du så koser med pappa så kan også pappa bli syk og få AIDS. Visste du det da?” Da ble mor litt målløs. Litt tidlig å ha dette på pensum?
Aaron roper på storebroren sin:
”Thedor! Thedor!” ”Ahhh, slutt å kalle meg Thedor. Jeg heter ikke det. Jeg heter T-h-e-O-d-o-r!” ”Ja, på norsk, ja, men hva heter du på fransk da? Da heter du Thedor, ikke sant?”
Samuel ved middagsbordet:
”I dag på skolen sa Madame at du, mamma, skulle bake en kake som jeg skulle ha med meg til klassefesten i morgen. Jeg tuller ikke, hun sa det.” ”Hæ? Sa hun det? Nei, da må hun i det minste spørre meg eller sende med deg en lapp eller noe. Det kan jo ikke hun bare bestemme sånn uten videre. Hva var det hun sa da?” ”Hun sa: Tomorrow we will have a party in class.” “Ja? Og hva sa hun mer da?” “Da sa jeg: My mother will make us a cake. Og så jubla alle i klassen”. Dermed måtte mor lage kake til Samuel sin klassefest.
Samuel lurer litt på hva ”et par” er;
”To ting som hører sammen er et par, som for eksempel to sko som hører sammen er et par. Mamma og pappa hører sammen og er derfor et par,” forklarer mamma. ”Å, så da er jeg og Karine også et par, for vi skal gifte oss når vi blir store.” påstår Samuel ganske selvsikkert. ”Men det må du jo spørre Karine om,” sier mamma, ”Det er jo ikke sikkert hun sier ja til det.” ”Jo, det er klart hun gjør. Hvis hun sier nei, så betaler jeg bare enda mer, slik som pappa måtte betale mye penger for deg. Da sier hun nok ja til slutt.”
"Men skal du ikke spille fotball da, Aaron?" spør mor. "Jeg har lekser", svarer Aaron. "Men de kan du gjøre etterpå. Fotball kan du ikke spille etterpå for da er treningen ferdig". "Mamma. vi må gjør det viktigste først, og det er lekser, ikke sant? Skjønner ikke du det?" Og etter leksene sprang han ut og fortsatte fotballtreningen.... Litt veslevoksen....?
Delphine holder på å pakke klær og såper som misjonærene har handlet inn for å gi til fengselet.
Da spør Samuel: ”Hvem er alt dette her til, Delphine?” ”Dette er ting mamma og pappa og de andre misjonærene har kjøpt inn for å gi til fengselet.” ”HVA??? Skal dere virkelig gi alt det til tyvene?”
Først stjeler de fra oss og vi setter dem i fengsel, og så skal dere gi dem en masse ting?” spør en lettere oppgitt Samuel. Ikke lett å skjønne for en seks-åring.
Theodor kommer også inn og ser alle tingene Delphine er i ferd med å pakke ned:
”Hvem er alt det til?” spør også Theodor. Da kommer det et oppgitt svar fra lillebror Samuel mens han slår ut med armene: ”Tu ne peux pas le crois; TOUT ça, c’est pour les voleurs” (Du vil ikke tro det; ALT dette er til tyvene).
I bønnehytta hver søndag ettermiddag har vi en liten samling for barna. Denne avsluttes med at de som vil kan komme med bønneemner som vi tilslutt ber for. Å be for de i fengselet er et bønnemne de voksne ofte kommer med da vi vet hvor ille fengselet er her i Ngaoundere. Også denne søndagen kom fengselet fram som et bønneemne, og Theodor meldte seg frivillige til å be høyt:
”Kjære Gud, takk for dagen i dag og må du gjøre slik at vi ikke krangler, og må la alle de som sitter i fengsel få komme fri. Amen.”
Idet foreldrene prøver å gi en skjennepreken til Aaron:
”Hvem tror du bestemmer her i huset, Aaron?” spør en lettere irritert mor. ”Jeg vet ikke, jeg, vel”. ”Men prøv å gjette da; hvem tror du bestemmer her?” ”Hmm, jeg tror faktisk det er meg, jeg”. Det har vi faktisk skjønt at du tror, Aaron.
Theodor (8) med klar beskjed til sin mor:
”Logg deg av facebook – og møt ordentlige mennesker i stedet”. Mistenker at han refererte til en overskrift han har lest i Vårt Land, men den var klart adressert til hans mor.
Samuel (6) ved middagsbordet:
”Mamma, du vet den sykdommen SIDA eller AIDS?” ”Jaaa???” ”Det er en veldig farlig sykdom, visste du det?” ”Ja, jeg visste det.” ”Og hvis du har AIDS, mamma, og du så koser med pappa så kan også pappa bli syk og få AIDS. Visste du det da?” Da ble mor litt målløs. Litt tidlig å ha dette på pensum?
Aaron roper på storebroren sin:
”Thedor! Thedor!” ”Ahhh, slutt å kalle meg Thedor. Jeg heter ikke det. Jeg heter T-h-e-O-d-o-r!” ”Ja, på norsk, ja, men hva heter du på fransk da? Da heter du Thedor, ikke sant?”
Samuel ved middagsbordet:
”I dag på skolen sa Madame at du, mamma, skulle bake en kake som jeg skulle ha med meg til klassefesten i morgen. Jeg tuller ikke, hun sa det.” ”Hæ? Sa hun det? Nei, da må hun i det minste spørre meg eller sende med deg en lapp eller noe. Det kan jo ikke hun bare bestemme sånn uten videre. Hva var det hun sa da?” ”Hun sa: Tomorrow we will have a party in class.” “Ja? Og hva sa hun mer da?” “Da sa jeg: My mother will make us a cake. Og så jubla alle i klassen”. Dermed måtte mor lage kake til Samuel sin klassefest.
Samuel lurer litt på hva ”et par” er;
”To ting som hører sammen er et par, som for eksempel to sko som hører sammen er et par. Mamma og pappa hører sammen og er derfor et par,” forklarer mamma. ”Å, så da er jeg og Karine også et par, for vi skal gifte oss når vi blir store.” påstår Samuel ganske selvsikkert. ”Men det må du jo spørre Karine om,” sier mamma, ”Det er jo ikke sikkert hun sier ja til det.” ”Jo, det er klart hun gjør. Hvis hun sier nei, så betaler jeg bare enda mer, slik som pappa måtte betale mye penger for deg. Da sier hun nok ja til slutt.”
Ja, så bare så du vet det, Åshild, Samuel er allerede i gang med å spare til medgiften han skal betale for Karine i god tro på at hans far også gjorde det samme for å gifte seg med hans mor.
Aaron ser et diadem-sett på en lekebutikk i byen;
"Mamma, kan jeg få kjøpe dette til Ingrid Linnea?" "Hvorfor det?" spør mor. "Fordi hun er min prinsesse, vel." svarer storsjamøren Aaron.
"Mamma, kan jeg få kjøpe dette til Ingrid Linnea?" "Hvorfor det?" spør mor. "Fordi hun er min prinsesse, vel." svarer storsjamøren Aaron.
3 kommentarer:
Eg ler meg i hel...reflekterte småtassar :-))))
Så skjønt... :-)
De er så skjønne
Erle
Legg inn en kommentar