mandag 13. februar 2012

UNGDOMMENS FESTDAG I KAMERUN


11. Februar er ungdommens festdag her i Kamerun. Det er en festdag som kan ligne på en afrikansk variant av vår 17.mai-feiring. Dette er ungdommens og barnas dag. Mange dager i forveien har skolebarna øvet på å marsjere, og når den store dagen kommer stiller de opp i sine uniformer, glattbarberte hoder eller nyflettede hår og blankpussede sko. Det er ikke alle barna som får marsjere da elevtallet i Ngaoundere nå er så stort at toget ville blitt for langt. Det velges derfor ut noen klasser på hver skole. På tribunen sitter både Guvernøren og de andre øvrighetene i regionen.

På skolen til våre gutter har de byttet uniform dette året, men ikke alle elevene har kjøpt den nye uniformen. Da majoriteten av elevene på skolen hadde den gamle uniformen ble det derfor bestemt at det var den de skulle bruke å marsjere i. De som da gikk i første klasse (som Aaron og Samuel) fikk derfor ikke marsjere i år siden de bare har den nye uniformen. Men Theodor passa fremdeles den gamle uniformen og var derfor klar til å være med i år også. Den eneste hvite i hele toget blant flere tusen elever.

Aaron og Samuel inntok plassene på tribunen sammen med mamma og pappa. Vi har fast plass rett ved siden av Lamidoen, den tradisjonelle kongen. Folk har så stor respekt for ham at de tør ikke sette seg på de stolene som står ved siden av kongen og hans følge og derfor er alltid disse ledige for oss som ikke orker å komme så lang tid i forveien for å sikre oss plasser. Men Erik som kjenner Lamidoen litt gikk først og hilste ærbødig og dermed var det bare å innta plassene i år også.

Ungdommens festdag er den dagen foreldrene strekker seg langt for å kunne gi ungene litt lommepenger som de etter toget bruker på gotteri. Og du får kjøpt alt mulig i de utallige provisoriske bodene som popper opp denne dagen. Theodor som var utstyrt med 1000 francs (ca 12 norske kroner, og en formøgenhet i denne sammenhengen) kunne snope både til seg selv og brødrene sine og noen klassekamerater. Og han vet hva ting koster så her nytter det ikke å komme med ”nassara-pris” (hvit pris), han får det til den samme prisen som alle de andre. Det gjør aldri jeg…..

Etter barneskoletoget kommer de videregående skolene. Etter det kommer høyere utdannelse og universitetet. Helt til slutt kommer det vi kan kalle folketoget med ulike fritidsklubber og interesseorganisasjoner. Fotballag for gutter og jenter, speiderklubber, karateklubber og mer enn hva man kan forestille seg at det skal finnes av fritidstilbud i en afrikansk by i Nord-Kamerun. Også kirka sin ungdomsorganisasjon JEELC marsjerte i år i toget hvor de gikk med hevet bibel og delte ut traktater etterpå.

En flott fest som setter barna i sentrum, og hvor fokuset er på skole og utdannelse. Et utrolig viktig fokus både hjemme i Norge og kanskje enda mer her. Og det å se Theodor sammen med sine klassekamerater og se hvordan han får være en av dem, gjør utrolig godt.





























Ingen kommentarer: