MOT NORMALT

Det har vært en stille uke etter at det særdelse trivelige, men travle besøket fra Norge er reist hjem. Det er blitt normalt for oss å leve et stille og rolig liv her i Kamerun.

Det har vært en rolig uke for oss her i Ngaondéré, og alt tyder på at det også er rolig i de store byene sør i landet. Det er normalt at Kamerun er et fredelig land å bo i, og det er normalt at folkene her lever side om side i fred og harmoni på tross av ulike religioner, stammer og språk.

Alt er ved det normale. Det er til og med blitt normalt at vi lever og bor her. Når vi nå kjører gjennom byen har vi en følelse av at dette er vår by, og vi begynner å bli stolt av den og det som skjer her. Det skumle er at det også er blitt normalt å nesten kjøre som en kameruneser (mest for Erik sin del).

Det er blitt normalt at ting kan ta litt tid fordi det gjøres andre prioriteringer enn det vi er vant med, eller at det rett og slett går litt sent sett med våre øyne. Det å ta seg tid til å snakke med en slektning eller en "broder" fra landsbyen er for eksempel viktigere enn å få reparert bildekk vårt når vi i vår nød skulle trenge det. Det å ta seg tid til å hvile midt på dagen når solen står på sitt høysete og man har vært opp ved soloppgang er viktigere enn at vi får kjøpt melk og brød akkurat når det passer oss.

Det er på mange måter rart hvor fort vi har vennet oss til å leve normalt i et så anderledes land med så mange anderledes tradisjoner og skikker. Alt blir så normalt at vi nok står i fare for å miste noe av den sunne kritiske sansen i følelsen av at ting er som de er fordi det er normalt. Ikke dermed sagt at alt som kan virke normalt er av det beste.

Det går mot 8. mars. Også her feirer kvinnene dagen, mest med fest og moro. Må Gud forby at vi noen gang synes det er normalt at jenter skal omskjæres. At vi noen gang skal synes at det er normalt for kvinnen å være underlegen sin mann. At vi noen gang synes det er normalt at mannen har lov til å herske over og til og med slå sin kone. Eller at vi noen gang synes det er normalt at menn er bedre skikket til å lede og bestemme enn kvinner. Må Gud heller hjelpe oss til å leve på en slik måte at det merkes at vi mener at kvinner og menn har like forutsetninger og skal ha like rettigheter for å oppnå samme mulighet. At det er det normale uansett hvor vi lever, i Norge eller Kamerun.

På lørdag kranglet vi alle sammen hele dagen. Det var "sjau" i huset fra morgen til kveld, og vi var nok alle litt pumpa da vi gikk til sengs. Men på søndag våknet barna som noen solstråler, de lekte så fint sammen alle tre og harmonien hersket i hjemmet hele søndagen. Nok en gang fremstod barna som de skjønneste englebarn. Alt er altså mot normalt.

Det vi gjerne vil si med dette er at alt er tilbake til det normale, og at vi har det bra og trives så godt at vi nesten aldri lengter hjem til Norge. Men vi ønsker oss heller mer besøk av venner og familie her ute, for vi savner jo selvsagt dere der hjemme.

På søndagen hersket det fred og harmoni i hjemmet igjen. Theodor jobbet i matteboka han fikk på lørdag (han liker å gjøre oppgaver), Samuel er blitt en reser på puslespill, og Aaron leker med lego og bygger på hus og tårn.

Her holder samuel på med puslespillet han fikk av tantene til jul. Det er unnagjort på et blunk, men han kan gjøre det om igjen og om igjen i lange tider.

Dette bildet er tatt med mest for å friste Beste. Det er desverre ikke Erik som har fisket denne capetain-fisken, men denne størrelsen er det altså mulig å få i vulkansjøene utenfor byen. Og den smaker utrolig godt

Det har vært bursdag på stasjonen, Sunniva er blitt sju år. Det er alltid like stas med bursdagsselskaper, og etter kakene og brusen bar det ut på skattejakt i lenke. Tror skatten smakte godt.....