Endelig er de altså her. Og vi har venta sånn, og idag kom dagen da de kom. De kom med småfly fra Douala, og vi møtte mannsterke opp på flyplassen for å ta imot Stine og barna, Gregor, Einar og Peder.
På skolen hadde de laget plakater og kort, vi veifta med norske flagg, og mens vi venta så ble det diktet en velkomstsang for anledningen som ble sunget for full hals da de steg ut av flyet.
Og vi kan jo tenke oss at det var litt vemodig for deg, Jan Erik, å sende dem avgårde uten å være med selv, selv om det ikke drøyer så lenge til du kommer etter. Den 15. oktober har vi hørt. Så for å vise deg at de er kommet vel fram i god behold og med en verdig velkomst, så ville jeg legge ut disse bildene så fort som råd var slik at du kan se.
Både Theodor og Samuel har venta sånn, og spurt etter Einar og Peder nesten hver dag, og Samuel klarte nesten ikke å stå stille da vi ventet på flyplassen. "Nå kommer Peder, og han skal gå min skole", sa Samuel stolt.
Utrolig godt å ha dem tilbake og vi gleder oss stort til du også kommer, Jan Erik. Kan ikke love helt det samme opptoget, men noe lignende blir det vel ;O)
Barna hadde tegnet velkomst plakater på skolen
Samuel gledet seg sånn, og sprang guttene i møte og gav dem flaggene sine
Her kommer flyet og forsamlingen småtripper litt i spenning
Det var mange velkomstklemmer å hente for guttene
Samuel gir sin venn, Peder, en god klem
Ja, det må jo sies å være en fin velkomst. Nesten litt mye, synes visst Peder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar