FASTEMÅNDEN RAMAD ER OVER

Lamidoen gjemt bak sitt slør og omringet av sine personlige vakter

Igår var fastemåneden ramadan over, og idag startet id-feiringen for muslimene. Denne feiringen starter med at alle muslimske menn møter opp på bønneplassen i byen for å be en felles bønn sammen. Når alle er på plass kommer lamidoen ridende på sin araberhest, fult tildekket og omringet av sine vakter. Lamidoen viser aldri sitt ansikt når han ferdes ute i det offentlige, og han følges alltid av sine vakter. Når Lamidoen er på plass kan bønnen begynne, og alle bøyer de seg til jorden i bønn til Allah.

Etter bønnen er ferdig har den øverste imamen i byen en tale, først på arabisk og så oversetter han til fulani. Etter dette reiser lamidoen seg, setter seg på sin hest og rir til sitt palass, lamidatet. Der fortsetter festen for de prominente gjestene. Alle andre går hvem til sitt hvor de spiser og fester.

Vi var der sammen med de nye misjonærene, Dagfinn, Andreas og Linda, Lena og de fire norske sykepleierstudentene. Da en yngre herremann oppdaget at Erik hadde mange unge jenter med seg kom han bort og presenterte seg. Han fortalte at han var barnebarn av lamidoen og derfor prins. Han gav oss programmet for festen idag og i morgen og inviterte oss alle med til lamidatet senere idag og i morgen. Jeg var på slik fest i fjor, men det kan godt hende det kan være litt interessant for de som ikke har vært der før.

Men det er litt tankevekkende å beskue en slik forsamling i bønn til Allah. Mange av dem er jo oppriktige i sin tro og søken etter frelse, og jeg kunne ikke annet enn å sukke til Gud og be for dem.

Et bilde av en del av forsamlingen på bønneplassen

Noen bilder av vaktene til lamidoen. de er nokså stolte med sine drakter, spyd og sine araberhester.

Prinsen Aliou fikk et godt øye til Lena og spurte etter tlfnr, men hun avslo høflig. Det kunne fort ha blitt en del nye kuer til familien på Norheim....

det er ikke bare vi som synes der er gøy å ta bilder av kamerunerne, men de synes også det er stas å ta bilder av oss, så vi måtte jo stille opp

Da bønnen var slutt gikk transporten tilbake til byen for å fortsette festen i hjemmene. Og det er alltid plass til noen flere....