Det flotteste som har hendt den uka som var må sies å være den norske skolen sin pakkeutdeling til foreldreløsebarn i HIV/AIDS prosjektet til kirka (se link ovenfor hvis dere vil være med å støtte dette prosjektet). Kirka har siden 2002 drevet et HIV/AIDS prosjekt "Alle mot AIDS" støttet av blant annet Norad. Denne støtten har avtatt de siste årene og fra og med neste år vil støtten opphøre helt fra Norad sin side. Men NMS støtter fremdeles dette prosjektet, og det er lov å være med å gi til dette.
Det kirka har gjort disse årene er at de har spredd masse informasjon om HIV/AIDS; hvordan det smitter, hvordan en kan beskytte seg, og hvordan man best kan leve med en HIV-smitte. De har hatt flere kampanjer både i byen og ute i distriktene. De samler prester, lærere, helsepersonell, ledere av Femmes pour Christ, ungdomsledere og betydningsfulle mennesker i lokalsamfunnene og underviser dem om faren med HIV/AIDS, slik at de kan undervise videre. De har også hatt kampanjer med gratis HIV-testing. Her i Kamerun koster det å ta testen, men når man vel har testet positivt så er det WHO som betaler for HIV-medisnene, så de er gratis. Men det at man må betale for testen gjør at mange prioriterer å la være.
Når man etter slike testkampanjer har avdekket positive tester, så tilbys disse menneskene å være med i en ressursgruppe hvor de blant annet lærer hvordan man best kan leve med HIV: ikke smitte andre, passe på sin helse, betydningen av å ta regelmessige medisiner, beskyttelse av barn ved graviditet og amming osv. De læres også opp i aktiviteter som sying, såpelaging og lignende slik at de kan skaffe seg en inntekt til å ta vare på sin helse og sin familie. Disse gruppene er også med på å spre informasjon om HIV/AIDS til andre.
I fjor var barna på den norske skolen med på å samle inn penger til et underprosjekt til HIV/AIDS prosjektet, foreldreløsebarn som følge av AIDS. Her i Ngaoundere finnes det mange barn som lider pga at de har mistet en eller begge sine foreldre i AIDS. Prosjektet til kirka har så langt inkludert 50 barn, men fra i år av vil prosjektet inkludere 100 barn. Enda finnes det mange barn i byen som ikke får hjelp, men kirka har foreløpig ikke kapasitet til å hjelpe flere. (så det er bare til å gi). Prosjektet går ut på at de betaler skolepenger for disse barna som ofte bor hos slektninger eller nære venner av sin avdøde foreldre. De betaler skoleutsyret (bøker, penner osv) og de betaler all helseutgiftene til barna når de blir syke. I tillegg forsøker de å bidra med litt matinnkjøp som ris, mel, olje, såpe osv.
Barna på den norske skolen har solgt på vafler, de har hatt bingo og de arrangjerte til og med tivolidag på skolen da vi hadde besøk av den store norske gruppa. Pengene de fikk inn brukte de til å kjøpe inn varer til disse barna. Elevrådet var på markedet og handlet inn ris, olje, såper, tannbørster, tannkrem, sardinbokser, buljong, matolje og litt gotteri. Alt dette pakket de i 50 plastposer, som de på lørdag, på den månedlige samlingene til barna i prosjektet, delte ut til disse barna. Theodor som har gått litt på den norske skolen da hans skole i byen har hatt fri, fikk også være med både på planleggingen og gjennomføringen av utdelingen.
Og det ble lagt godt merke til dette initiativet til de norske barna. Dr. Salpou, øverste leder for
helsearbeidet i kirka, kom selv ned og takket for innsatsen til de norske barna. Og radiostasjonen Sawtou Linjila hadde et innslag om hendelsen på radioen. Ja, det er rørende å se engasjementet til barna. Når barn kan få til mye, så er det mulig for andre å gjøre noe også.
Barna stemte i "Om jeg er liten eller stor" på norsk, og de kamerunske barna var raske til å ta bevegelsene
Deretter ble navnene lest opp i tur og orden. De barna som ikke var tilstedet var det noen fra prosjektet som tok i mot for, så alle fikk. Og alle skolebarna, inkludert Theodor, var med og gav.
Etter utdelelsen fikk alle de norske hver sin HIV/AIDS-pin og nøkkelring som takk
Til slutt må jeg bare vise et bilde av Theodor sin nye skoloeuniform som han fikk forrige uke. Vi trodde jo at han skulle ha skjorte, slips og vest som de andre, men skolen hadde bestemt (kloklig nok) at de små skulle få litt mer komfortable skoleuniformer. Theodor var så fornøyd med uniformen at han syklet rundt på stasjonen rett etter at han kom hjem og viste den til alle. Han kunne ikke en gang vente til han hadde spist middag. Og til gymmen måtte han ha rød overdel og rød shorts. Da fant mamma fram den norske t-skjorta vi kjøpte i Bergen i sommer, og det var han veldig fornøyd med, og han fikk mase skryt av madame Eloulie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar