onsdag 18. februar 2009

En misjonærs hverdag.

Dette handler ikke om en spektakulær tur gjennom Afrikas jungel. Heller ikke kan jeg berette om store folkemenger, sterke taler eller vakker korsang. Ingen ble døpt og ingen ble frelst der hvor jeg var i dag, i alle fall ikke som jeg så. Dagens beretning har ingen bilder av glade misjonærer som kommer til landbyen omgitt av jublende afrikanske barn. Dette handler rett og slett om en arbeidsdag i hverdagen, dog en god hverdag.



Tidlig på morgenen.
Vi samlet oss rundt konferansebordet: En generalsekretær, en personalsjef, en prosjektleder, en jurist, to pastorer og en misjonær som i dag har funksjon som konsulent. Etter en åpning av møtet med takksigelse, bønn og meditasjon begynte en arbeidsøkt som kunne vært holdt hvor som helst i verden. Vi skulle arbeide fram et forslag til nytt valgreglement for kirken. EELC (Eglise Evangelique Lutherienne au Cameroun) fikk nye grunnregler og statutter på sin Generalsynode for snart to år siden. Nå er det snart tid for ny Generalsynode og det er derfor på tide å revidere valgreglementet slik at dette kommer i samsvar med lover og regler i henhold til kirkens statutter.

Som misjonær med særlig oppdrag i å arbeide innenfor organisasjon og ledelse har dette vært en god dag. En tilsynelatende ordinær arbeidsdag, men allikevel en god hverdag. Ingen synlige mirakler, men en tro på at Gud bruker oss i sitt rikes arbeid. Ingen omvendelse i konferanserommet i dag, men en tro på at Jesus også var der sammen med oss. Ingen direkte frukt av Åndens arbeid, men en tro på at Åndens ledelse var der midt i blant alle de snedige franske ordene og de snirklede formuleringene.



Middag.
Middag spises alene på kjøkkenbordet i dag. Var nesten tre timer for sent til bordfellesskap med resten av familien. Litt tid til fotball og lek etter middag, men også noen minutter i stolen på terassen med avisen på fanget og øynene lukket.



På kvelden.
Mannen til en kollega av oss døde for noen dager siden. Hver kveld denne uken har det vært samling sammen med enken og den øvrige familie i og utenfor hjemmet til den avdøde i et av byens boligkvartaler. I kveld var jeg der i nesten to timer sammen med et par hundre venner, kjente og naboer til bønn, salmesang, tekstlesning og meditasjon.



Snart natt.
En misjonærs hverdag avsluttes i dag med en stor takk til misjonens Herre.