DA VAR VI PÅ PLASS IGJEN

Da var vi altså endelig på plass i Ngaoundere igjen, etter et lengre avbrekk i Norge, men mest i Vichy, Frankrike. Jeg funderte litt på det rett før vi reiste hvordan det ville oppleves å komme tilbake etter nesten fire måneder borte, men i alt stresset før avreisen så fikk jeg liksom ikke riktig kjent etter hva jeg følte om det å reiste tilbake. Og da var det ekstra godt å lande på flyplassen i Yaounde og oppleve returen som merklig naturlig og behaglig. Alt var liksom som det skulle være og vi var liksom på helt riktig sted. Det var godt å kjenne på.

Da vi ankom Yaounde så overnattet vi på Tango hotell som vi alltid pleier, men klokka fem på morgenen stod Erik opp og kastet seg i bilen som hadde stått og ventet på oss i Yaounde. Den var nå full-lastet med bagasje siden vi var ti personer som ankom med samme fly, og så durte Erik avgårde mot Ngaoundere på elendige veier som bare blir enda verre nå i regntiden. Vi andre ventet hele dagen i Yaounde for så å ta natt-toget på kvelden. Klokka halv ni på kvelden ankom Erik Ngaoundere, og sju neste morgen stod han klar på togstasjonen i Ngaoundere og tok imot oss. Ikke verst altså.

Hvis fire månder er lenge for oss voksne så er det jo en evighet for barna. Ja, så jeg var litt spent hvordan de ville oppleve det å komme tilbake til Ngaoundere. Det virker som om Aaron spesielt hadde glemt en del ansikter. Men der var noen han ikke hadde glemt og det var Emilienne og babyen, lille Sandra. Da han fikk se dem igjen så ble han helt i fyr og flamme, og har sittet hver dag og kost og lekt med babyen.

Det andre store var å treffe Daouda. Ungene har regelrett kranglet om oppmerksomheten hans etter at de kom, og Theodor babler i vei på fransk og skal fortelle ham både det ene og det andre som han har opplevd i Frankrike.

Og idag tok Daouda guttene med ut for å handle "makkala", noen små søte boller som de selger langs veiene. Mens de var ute ble de overrasket av et styrtregn. Så for å komme seg fort hjem tok Daouda alle med på en motorsykkeltaxi tilbake. Jeg må innrømme at jeg ble litt matt da de kom to voksne og tre barn på motorsykkelen, men guttene var helt i hundre. Ja, ja, så har de prøvd det. De kommer neppe til å prøve det igjen med alle de ulykkene som man har her med disse motorsykkeltaxiene.

Jeg avslutter med noen bilder fra de siste ukene i Vichy;

Det var det kjempe koselig å treffe kollegene Andreas og Linda i Vichy, etter mange uker alene. De kom også for å gå på franskkurs. Og når de var der fikk vi også feiret Theodor sin 6 års dag, og da var det hyggelig å kunne invitere noen gjester. Ja, så nå er Theodor ordentlig skolegutt og skal begynne i første klasse på Amity-skolen i byen (samme skole hvor han gikk på førskolen i fjor). Og Erik diska opp med de deiligste retter som vanlig. Jeg behøvde ikke en gang å savne hushjelpen mens vi var i Frankrike: hva har man vel en mann til ;O).