Vi er jo så heldige å ha ettåringer her i Kamerun i år, og det to utrolig kjekke ungdommer; Marius og Hilde Marie. Og da jeg spurte om de ville hjelpe til med å starte en sportsklubb for de litt mindre barna på stasjonen så heiv de seg på med en gang. Vi fikk med oss Boscou, og sammen lagde vi en invitasjon som Hilde Marie, Marius og Boscou gikk rundt på stasjonen og delte ut.
Tanken med klubben var å få til en aktivitet for de mellom 6 og 8 år som bor på stasjonen, gutter og jenter sammen. På den måten ønsker vi å lage en arena hvor blant annet Theodor skal kunne bli kjent med nabobarna på sin alder og kanskje våge å ta kontakt og få noen venner på stasjonen. En av utfordringene for de norske barna her er å få den en-til-en-kontakten. Og nå som det ikke er så mange norske barn igjen på stasjonen, er det viktig at vi legger til rette for at de skal få gode kamerunske venner. Og siden det er lite organisert tilbud for de mellom 6-8 år, så tenkte vi nå prøve å få i stand et tilbud som kan være en inngangsport til nye venner og bekjentskaper i nærmiljøet.
Klokka fire var både Marius, Hilde, Boscou og Theodor på plass. Jeg var veldig spent på hvor mange som ville dukke opp, så jeg tok meg en tur ned på fotballbanen jeg også. Men der var bare Marius, Hilde, Boscou og Theodor. Motet sank nok litt i oss alle, og vi tenkte nok alle at tiltross for den gode mottakelsen invitasjonene hadde fått så ville ingen komme. Men kvart over fire kom fire stykker tuslende, og så noen til. Boscou tok til å registere navnene og hele tiden kom det fler og fler, og til slutt var de ganske mange.
Gruppa begynte med en liten inngangsbønn, slik man pleier her, og klokka halv fem var man klar til å sette i gang. Ettåringene hadde planlagt en del fellesleker, og barna syntes det var utrolig morsomt, og de lo masse. Mange av barna ble fulgt av eldre søsken som satt på sidelinja og lo og koste seg også mens barna gjorde sin beste innsats i de ulike lekene. Og selv om det på slutten kom en kraftig regnbyge så tok ikke det humøret fra noen av den grunn.
Det ble en festlig ettermiddag for barna, og alle hadde det gøy. Også Aaron og Daouda som satt på kanten og følgte med på det som skjedde. Og det første Theodor sa etterpå var at nå måtte jeg ikke glemme av at det var ny klubb neste fredag klokka fire. Det skal vi ikke glemme. Så får vi håpe at dette kan bli en av inngangsportene til nye venner. Hvem vet.
Må bare ta med noen søte bilder av Emilienne og Sandra og Aaron til slutt:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar