GULLKORN FRA (MISJONÆR) BARNEMUNN DEL 3

Det kan bli noen lange konfirmasjonstaler i denne familien:

Samuel i bilen på vei hjem fra skolen: »Mamma, hvis jeg brenner meg, kommer jeg til himmelen da? Æhhh, du kommer kanskje på sykehus, hvordan det?” ”Hvis jeg dør kommer jeg til himmelen då da?” ”Jaaa….. hvorfor spør du om det?” ”Hva må jeg gjøre for å dø da?” ”Men kjære deg, hvorfor spør du om sånt?” ”Jo, jeg vil jo gjerne se Jesus. Skjønner du ikke det? Jeg har aldri sett hvordan Han ser ut, og da må jeg jo til himmelen!”

Samuel på badet; ”Mamma, hva heter han mannen i stua?” ”Han heter Atle”. ”Kommer han fra Norge?” ”Ja, han gjør det, han har reist fra Norge og kom med toget i dag”. ”Da kjenner jeg ham.” ”Kjenner du ham? Du har jo aldri truffet han før.” ”Nei, men jeg kjenner ham for jeg kjenner jo alle fra Norge”. En helt alminnelig oppfatning blant en stor andel misjonærbarn.

Ofte på morgenen når barna drar i skolen så høres skuddene fra den militære skytebanen utenfor byen. Samuel: ”Mamma, det er Godt Nytt År hele året her i Ngaoundere. Er ikke det fint?”

Theodor som har så lyst til å grille marshmallows i peisen. ”Kan vi ikke grille i peisen i kveld, mamma?” ”Nei, ikke i kveld.” ”Du sier jo bare nei og nei. Når kan vi gjøre det da?” ”Vi skal gjøre det en dag når jeg ikke har kjefta på noen av dere tre unger på hele dagen. Klarer dere det, å komme dere gjennom en hel dag uten kjefting, så skal vi grille marshmallows i peisen på kvelden.” ”HVA? Da får jeg ikke smakt grilla marshmallows før jeg er voksen og flytta hjemmefra.”

Mamma til Samuel en lørdagsmorgen: ”Er du også blitt forkjøla, Samuel?” ”Forkjøla, hva er det?” ”At man har snørr og sånn”, forklarer mor. ”Ja, det er fordi jeg vil ha snø. Du vet sånn som er hvit og kald som man har i Norge. Men når jeg ikke får det her i Kamerun så får jeg snørr heller. Det er jo nesten det samme; snørr og snø.”

"My girl," hviske Aaron til mammaen sin og gir meg et godt kyss på munnen før han legger seg til å sove. Hvor herlig kan vel en fireåring bli.....

Samuel fult overbevist om at doktor Rune kan kurere og helbrede alle former for sykdommer og lidelser: "Pappa, tror du doktor Rune har noen tabletter du kan ta slik at du ikke kjører så fort?" Doktor Rune, Har du det? Hilsen Samuel og mammaen.

Samuel i ivrig pinnelek: ”Nei, Samuel, du kan slå noen.” ”Vær ikke redd, Gud er med deg.” kommer det forsikrende fra Samuel.

Samuel: ”Når vi mister tenner og vi legger dem i vann, så blir de til penger, ikke sant? Da er det Jesus som gir oss pengene, for Han liker ikke penger. Det er derfor vi får dem”.

Samuel fortsetter: ”Gap opp, pappa”. Pappa gaper opp. ”Du har ikke så fine tenner, pappa. Du har mista mange også. Det var sånn du fikk tak på pengene dine, ikke sant?”

Mamma måtte fjerne en infeksjonsbull på foten til Samuel. Etter mye skriking og vondt fikk Samuel lov til å hente seg ei flaske brus på magasinet som premie. Da henta Samuel seg to flasker. ”Men du skulle bare få en flaske.” ”Ja, den andre flaska er til mamma, for hun var også skikkelig flink til å stikke. Det gjorde nemlig skikkelig vondt.” Ikke verst å få premie for det altså.

Samuel: ”Når jeg blir stor skal jeg gifte meg med enten Elise (5) eller Delphine(33). Jeg skal spør Elise først og hvis hun sider nei skal jeg spør Delphine”. ”Tror du Delphine kommer til å si ja da?””Ja, for hun er ikke gift og hun vil gjerne ha en baby. Det er derfor jeg da må gifte meg med henne.”

Aaron ved middagsbordet: "Mamma, når du blir gammel så ska eg holda deg sånn som du nå holde meg, barra heilt forsiktig." Han vet å sjarmere...