11. februar er offentlig festdag i Kamerun, såkalt ungdommens dag. Denne dagen kan nok ligne mer på vår norske 17.mai-feiring, hvor alle skoleelevene går i tog. Forskjellen er nok at i Kamerun har elevene øvet på å gå i takt i flere uker før den store marsjen. Men som i Norge så passer alle på å ha nye fine klær, eller skoleuniformer, skoene pusses og hårene klippes eller flettes. Barna får også ofte med seg litt penger som de bruker på all mulig gotteri etterpå, slik man gjør i Norge på 17.mai.
Toget i Kamerun går ikke i gatene, men det går foran tribunen på festplassen hvor alle de høye herrer i byen sitter, blant annet Guvernøren og Lamidoen (den tradisjonelle kongen) og andre offentligheter. Fremst på tribunen sitter også den katolske biskopen, den lutherske biskopen og hoved imanen side om side og vinker til barna som marsjerer forbi. Utrolig gøy å ha et bilde av de tre samlet, for det forteller mye om hvordan ulike religiøse grupper lever side om side i fred med hverandre her i Ngaoundere.
Etter barneskolene kommer ungdomskolene, og så de videregående skolene. Og etter det kommer det vi i Norge ville kalt folketoget med alle organisasjoner og klubber; som for eksempel speidere, karateklubber, fotballklubb, skolelag, og kirkas ungdomslag med mange flere.
Og i år som i fjor, marsjerte Theodor sammen med sin skole, Amity. Han var veldig stolt og sang for full hals der han marsjerte forbi tribunen i stålsikker marsjtakt. Jeg tror han var en av to hvite i hele opptoget. Men det gjorde ingenting, for han synes det er stas å få være sammen med sine venner på slik en festdag. Og han synger den kamerunske nasjonalsangen både på fransk og engelsk uten problemer. Men vi bør nok begynne å øve litt mer på den norske etter hvert også…….
Uansett var det en fin festdag der ungdommen fikk vist seg fram, og vi satt alle med ordentlig 17.mai stemning og beundret Kameruns ungdom og framtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar