tirsdag 6. desember 2011

PÅ TUR TIL BESTEMOR


Solbjørg har kanskje ikke egne barn, men det råder ingen tvil om at hun har flere barn enn noen av oss. Ikke nok med at hun er både mor og bestemor til mange kamerunere, men hun har også vært en kjærkommen bestemor for mange misjonærbarn opp igjennom årene som har vokst opp i Kamerun langt borte fra sine biologiske besteforeldre.

Det er derfor alltid like stor stas for hele familien Bischler når vi skal ta turen til Solbjørg i Gadjiwan. At Daouda, den tidligere lekeonkelen for guttene, også bor i Gadjiwan gjør det bare til ekstra stor stas for guttene. Og at Daouda i tillegg hadde hatt et møte i Ngaoundere og derfor ville sitte på med oss tilbake til Gadjiwan gjorde den lange bilturen mye lettere både for guttene og foreldrene.

Hele tre handlelister hadde vi fått tilsendt fra Solbjørg før avreise, og i tillegg fikk jeg forespørsel fra helsesjefen på helsesenteret i Gadijiwan om vi hadde plass til en del (les en god del) medisinsk utstyr helsesenteret hadde fått tilsendt i en container fra USA. Vi var heldigvis to biler som skulle avgårde: familien Bischler og familien Aasen sammen med Jan Martin Stensaker.

De fleste innkjøpene fikk vi hjelp til, og bilene ble godt lastet før avreise. Nå gjenstod bare syv timers kjøring på støvete og til dels elendig vei. Det siste veistykket før Gadjiwan er nå i så dårlig stand at det vil snart bli umulig for biler å ta seg fram hvis man ikke gjør noe for å forbedre veien. I løpet av neste regntid kan det bli vanskelig å ta seg til Gadjiwan, men det håper vi ikke vil stoppe Solbjørg fra å komme enda en sesong til så lenge helsa holder.

I Gadjiwan tok vi oss en tur rundt i landsbyen og hilste på kjente av Solbjørg. Hjemme hos Modibou’en (koranlærer) så vi plutselig den gamle vogna til Aaron. Den hadde Solbjørg fått med seg for å gi til familien som har ei lita handikappet jente. Ved hjelp av vogna kommer jenta seg litt ut og rundt.

Vi besøkte også ei blind jente som er født uten øyne. Sist vi var i Gadjiwan bodde denne jenta hos familien sin som ikke viste så stor interesse i å ta seg av jenta. Solbjørg har derfor fått ordnet det slik at kokken hennes har tatt jenta til seg og har nå lært jenta både å kle seg selv, vaske seg og hjelpe til i huset. De har også forsøkt å få andre kvinner til å avlaste litt med denne jenta, men ingen er så langt villige da de tror at blindheten hennes kan smitte over på dem slik at de en gang også kommer til å føde blinde barn. Så i stedet blir jenta heller med opp til Solbjørg på dagtid mens kokken er på jobb.

Mens vi var ute og gikk i landsbyen tok Daouda guttene med seg til Mayo Baleo, alle fire på hans motorsykkel (ikke si det til noen) for å besøke skredderen der. Når de kom hjem hadde alle tre fått seg skjorter og shortser i pagne fra jobben til Daouda, Elecam. Det var fire stolte gutter i like skjorter som så stilte opp på bilde etterpå. På lørdagen feiret vi også 81 årsdagen til Solbjørg sammen med noen av vennene til Solbjørg. Og med Helen sine bakekunster så ble det en fest.

På lørdagskvelden fikk vi også være med på en av evangeliseringsturene som Solbjørg så ofte drar ut på. Da dro vi ut til en landsby sammen med et lite team. På bilen hadde man lastet et TV, dvd-spiller og store høytalere sammen med en generator til å drive det hele. Da vi kom fram til landsbyen fikk vi først servert couscous sammen med de andre i teamet. Solbjørg hadde sørget for å sende bort kjøtt tidligere på dagen da hun vet at de ikke har mye, men at det allikevel er viktig for dem å kunne by oss noe å spise. Og når mørket falt på var det tid for filmen, og mange kom for å se. Filmen ble oversatt til pere-språket underveis slik at alle i publikum skulle forstå.

Da det så var tid for å reise hjem etter søndagsgudstjenesten og litt mat i magen, tok Aaron til tårene. Han ville så gjerne være lenger i Gadjiwan hos Solbjørg og Daouda. Da var det godt å kunne trøste med at det er ikke så lenge til vi skal være sammen med Solbjørg på Kribi. Det er årets høydepunkt for guttene.

På hjemturen kjørte vi i mørket forbi den ene gressbrannen etter den andre. Nå er nemlig tiden da de brenner av det tørre gresset som har rukket å vokse seg flere meter høyt i løpet av regntiden. Hele landet står bokstavlig talt i flammer.

Vi hadde en flott tur til Gadjiwan. Og det er alltid til like stor inspirasjon for oss urbane misjonærer å få være sammen med en ekte brousse-misjonær som Solbjørg, som har gjort det til en livsstil å tjene Gud og mennesker med en sådan kjærlighet og iver.














2 kommentarer:

Rune og Olaug Mestad Slettbakk sa...

Synes dere er vel godt integrert når dere sender alle ungene av gårde på en motorsykkel... Synes å huske en representant som kommenterte jentene våre bak på lasteplanet - på stasjonen :) Kommer til å tenke på dere til nyttår - når dere er på deilige Kribi. Her er det snø og kaldt...

Familien Bischler sa...

Ja, det er saann det blir. Kan forsaavidt ogsaa huske en som var veldig noeye med bilstol til aa begynne med og som til slutt plasserer kone og barn paa taket paa bilen naar han kjoerer.... hehe....