DET STORE BURSDAGSLAGET

Etter at vi hadde vært på interaktiv utstilling med Amity (forrige blogginnlegg) så måtte jeg og Theodor skynde oss hjem for å lage til stor bursdagsfest for Samuel og Aaron. Samuel ble 6 år 17.mars, men siden Samuel og Aaron begge går i samme klasse så feiret vi Aaron også, selv om han ikke blir 5 år før den 11.juni.

Men da vi kom hjem klokka halv to så var stua allerede rigga til med et laaaaangt bord med plass til 40 gjester. Vi har nemlig engler i huset hos oss. Vi hadde invitert både klassen pluss venner på stasjonen, og hvis alle kom risikerte vi at vi ble over 30 stykker, så bare det å lage i stand var en jobb i selv selv.

Og barna kom. Klokka fire var det nesten fult og da fikk vi servert hjemmelagde hamburgere på døra og festen kunne begynne. Men under hele måltidet fortsatte det å komme flere og flere barn, og tilslutt hadde vi ikke flere sitteplasser. Vi måtte derfor sende ut første pulje slik at de som kom for seint også fikk sitte. Og selv om ikke alle fikk hamburgere så var det i alle fall kaker nok til alle.

Også de to lærerne i Nursery 2A og 2B, Madame Elodie og Madame Helen, kom, og det var ekstra stor stas for bursdagsbarna. Og det jeg fant ut etterpå var at Madame Elodi ikke bare hadde invitert klasse 2A slik vi snakka om, men begge Nursery klassene var invitert. Ikke rart de ble mange.

Heldigvis hadde jeg enorm god hjelp i både Delphine, Bosco, Simplice pluss andre som villig tok på seg serveringsansvar. Og etter maten gikk barna ut og lekte med Bosco og Simplice. Jeg hadde før festen lagd ferdig 40 gotteposer, men dette rakk dessverre ikke til og jeg måtte improvisere nye poser underveis. Heldigvis hadde gutta fått så mye gotteri i gaver at det var ikke noe problem.

Men uten så gode hjelpere slik som jeg hadde, så kan man ikke ha fest for 40 fem/seks-åringer samtidig. Det er helt sikkert. Jeg ble svett bare av å se på kaoset, og jeg er så glad for at Super-Delphine ville trø til. Og ikke nok med det, men når jeg hadde tatt fravel med de siste gjestene og skulle inn og rydde etter gjengen, så hadde Delphine og Bosco og Simplice ikke bare ryddet, men også vasket både gulv og annet. Jeg er rikt velsignet her i Kamerun, det er helt sikkert. Tusen takk skal dere ha.

Og gutta var strålende fornøyde og mente at dette var den beste bursdagen de noen gang hadde hatt. Men neste år tror jeg det er Eriks sin tur å arrangere bursdag….

AMITY EXHIBITION

I går hadde skolen Amity, en interaktiv utstilling utenfor rådhuset i byen. De ulike klassene hadde ansvar for hver sin stand hvor de demonstrerte ulike ting, som feks hva de hadde lager på skolen, eller hvordan man blander farger for å få nye farger, eller hvordan trykk og overflate står i forhold til hverandre, hva som skjer hvis man blandet ulike kjemikalier og mye mye mer.

Theodor skulle stå på en stand som demonstrerte magenetisme, eller statisk elektrisitet. Jeg tror han ble valgt på grunn av håret. Theodor var nemlig den som hadde i oppgave å forklare fenomenet mens klassekameraten først greide en kam gjennom håret på Theodor før han demonstrerte hvordan kammen etterpå ble magnestisk.

Konene til den tyrkiske lærerstaben hadde også laget utrolig god mat og bakevarer som de solgte, og jeg og Theodor hadde oss en matpause midt på dagen og spiste utrolige gode tyrkiske kaker.

Utrolig gøy å se at skolen får til å lage så mye bra med begrensede ressurser. Men med god fantasi så blir sterile hansker til høner, og med litt papir og malt eggeskall kan man feks lage flotte hunder, eller en helt ny fancy klokke.

MIN AFRIKANSKE LUKSUS

Etter at vi flyttet inn i representant-boligen så har jeg lenge ønsket meg en bukarou. Grunnen til det er at i det forrige huset vårt hadde vi en innebygd terrasse med myggnetting rundt. Dette var en kjempe koselig terrasse som jeg savnet veldig. Uten myggnett rundt terrassen så er det til tider håpløst å sitte ute på kveldene.

Så da det ble endelig bestemt at vi fortsetter tjenesten ett år til så tok jeg mot til meg å investere i min etterlengtede bukarou med myggnett rundt.

Jeg prøvde å presisere til byggmesteren at det var ikke så nødvendig å lage det så veldig flott. Dette var nemlig min private bukarou som jeg betalte selv. Men det fikk jo helt motsatt effekt. Hvis det skulle være til madamen sjøl så fikk det jo være flott. Og flott ble det. Byggmesteren lovet å godsnakke litt med Erik om ikke han kunne spytte inn litt penger i dette også. Her er det nemlig ikke så vanlig med felles økonomi selv om man er gift.

Uansett så ble jeg storlig fornøyd med resultatet og vi har allerede hatt flere kosekvelder i bukarouen. Vi har endelig fått grilla de marchmellowsene til barna med påfølgende danseopptreden av samtlige. Og i går grilla vi fisk og pølser her som vi koste oss med i bukarouen. Om ikke så lenge, når det blir ordentlig varmt, skal vi campe i bukarouen også. Det blir gøy.