11.februar
er ungdommens festdag i Kamerun. Det er vel det nærmeste vi kommer en
17.mai-feiring.
Alle byens skoler øver i flere uker på marsjering før den
store dagen. Og på selve festdagen marsjerer alle skolene, universitetet og
høyere utdanning og til slutt fritidsklubbene forbi byens høye herrer som alle
sitter i skyggen under tribunen på festplassen; Fra Guvernøren til Lamdioen
(den tradisjonelle kongen), katolsk biskop, luthersk biskop, hoved-imamen og
andre høye herrer og damer i den offentlige administrasjonen (pluss noen misjonærer litt lenger bak...).
At flere
og flere barn har tilgang på skole og utdanning gjør at toget blir lenger og
lenger for hvert år, og skolene må derfor ha utvelgelse på hvem av barna som får marsjere. Skulle
alle barna ha marsjert ville det tatt utrolig lang tid. Og det er jo egentlig en utrolig flott utvikling. Samuel og Aaron ble ikke valgt
i år heller, men det syntes de var like greit for da fikk de være på tribunen i skyggen sammen med
mamma og heller snope hos alle gotteriselgerne som kom forbi mens de ventet spent på sin skole; Amity.
Theodor derimot var utstyrt med 1000 fca (ca 12
nok) og fikk snopt sin del i byen mens han venta på at det var deres tur til å
marsjere. Han hadde til og med nok penger til at han både kunne spandere på
kamerater og spare resten til i dag."Jeg vet nemlig hva ting egentlig koster, ser du mamma, så meg lurer de ikke".
Når Amity
kom marsjerende stemte Samuel og Aaron med i sangen.....”When the youthday is
around, it makes our lives to shine.....”
 |
| Theodor marsjerer stolt med skolen sin |
 |
| Veronica og Maren marsjerer med døveskolen til kirka |
 |
| Ingunn og Marianne marsjerer med husmorskolen til kirka (hodene deres skimtes såvidt i bakgrunnen) |
 |
| Lille Sandra går med Taekwondo-klubben til skolen hennes |
 |
| Daniel gikk med College Protestant |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar