Det har vært litt opphold på bloggen. Denne gangen skyldes det tildels travle dager, men kanskje enda mer sykdom på stasjonen. Vi har vært flere som har vært syke den siste tiden, og noen til og med innlagt på sykehus. Jeg for min del var så heldig å få sykehuset brakt hjem til meg.
Det hele begynte med feber og influensa symptomer. Det føltes som et svineri, men vet ikke om det var det egentlig........
Etter fire dager med konstant høy feber ble tilstanden en natt betydelig forverret. Heldigvis for min del (og mange andre som var syke i denne perioden) så var amerikanske Jackie evakuert fra Den Sentral Afrikanske Republikken (RCA) på grunn av uro og opprørsgrupper akkurat da.
Jackie, som er både sykepleier og prest, ble ringt etter midt på natten og hun tok affære med en gang. Det ble ytterligere fire dager til sengs, men denne gangen med intrvenøs behandling og kyndig medisinsk oppfølging. TUSEN TAKK, JACKIE!!!!!!
Men tiltross for elendige dager til sengs så var det rørende å oppleve hvordan folk mobiliserte da de hørte at jeg var syk. Det stømmet på av folk som ville se om meg og be for meg. Jeg hadde fire biskoper innom, kvinnegruppa FPC, venner og kjente og til med et kor som sang for meg mens jeg lå febersjuk i senga. Man kan ikke ta seg selv så høytidlig når man tar i mot så mye besøk når man ligger febersjuk og man er kanskje ikke helt på sitt mest representative. Men det er heller ikke så viktig. Det viktigste er at man viser at man bryr seg. En opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
Men takk, Gud, nå er jeg på beina igjen og har til og med fått smaken på kaffe tilbake. Det må jo bety full helbredelse.
 |
| Hva skulle mor gjort uten sin passer Aaron? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar