NÅ TAR OGSÅ VI SOMMERFERIE

Familien Bischler i Kamerun

Det har vært et utrolig spennende, men også utfordrende arbeidsår her i Kamerun. Vi har hatt mange gode opplevelser sammen med kolleger, venner og besøkende. Men jeg vil nok også huske dette arbeidsåret som noe mer krevende med tanke på sykdom og uforberedte hendelser.

Noe jeg kommer til å huske godt var da vi måtte evakuere en av våre senior-volotører med luftambulanse. Det var mildt sagt en nervepirrende opplevelse. For å ikke snakke om de døgnene vi hadde på akuttmottaket på det lokale sykehuset før evakueringen var i orden. Heldigvis gikk det hele bra til slutt, og han er nå godt på beina igjen hjemme i Norge.

Deretter ble jeg selv veldig syk og sengeliggende med intravenøsbehandling i ei ukes tid. Kan ikke huske at jeg har vært så syk før. Men det var allikevel rørende å oppleve all forbønn og omtanke og besøk. Det er ikke alle som kan skryte av at de har hatt hele fire biskoper som kom for å be for en når en er syk, eller et helt kor syngende rundt senga der en lå i feber. Det er noe man kommer til å huske.

En kollega hadde også en stygg bilulykke da vi alle var på vei til misjonærmøte i Bombadjida. Bilen tippa rundt og havnet på taket, men takk Gud så kunne alle krype så godt som uskadd ut av bilen. Men skremmende var det allikevel.

Vi har også hatt mer av andre sykdomstilfeller som malaria enn vanlig. Både barn og voksne har vært syke, og flere har blitt bedre kjent med sykehuset her dette arbeidsåret.

Rett før regntiden satte inn måtte man også felle et stort råttent tre på stasjonen da det var i fare for at det skulle ramle ned når regnet og vinden kom. Fellingen gikk ikke helt som planlagt og et uthus gikk med i fallet. Heldigvis ble ingen alvorlig skadd selv om det ble nok et besøk på sykehuset. Og så gikk et annet enormt tre ned i noe kraftige vindkast i en kraftig regnskur må i begynnelsen av regntiden. Heldigvis rakk ikke treet helt fram til huset, men bilen som stod parkert under fikk seg en trøkk. Heller ikke denne gangen kom noen til skade heldigvis.

Og jeg må også innrømme at kidnappingen av den franske familien i Nord-Kamerun satte en ekstra støkk i oss alle. Det var en intens bønneperiode hvor det var vanskelig å finne roen og den gode søvnen. Jeg tenkte stadig på dem og kunne lett forestille meg varmen og forholdene de levde under. Men takk gode Gud så gikk også det bra til slutt. Takk for all forbønn og oppmuntringsmail, Ragnhild!!!

Ja, så til tross for alle utfordringene vi har hatt dette arbeidsåret, så kan jeg ikke annet enn å være utrolig takknemlig da alle situasjonene har endt godt.

Men arbeidsåret har også vært preget av gode opplevelser. Prosjektene som jeg har hatt ansvar for å følge opp har alle gjennomført de planlagte aktivitetene, og vi har derfor sørget for skolegang, skolebøker og helsesjekker til 100 foreldreløse barn. Aidsprosjektet har hatt fellessamlinger for støttegruppene, noe som har vært utolig nyttig og oppmuntrende. Gjennom hjelpefondet på sykehuset har man reddet flere underernærte barn fra døden. Og for meg personlig har nok ferdigstillelsen av logistikk-programmet til Service Pharmaceutique vært en enorm lettelse og måloppnåelse. Og i tillegg nå å se at de bruker programmet og at det fungerer er jo en enorm lettelse etter alle disse arbeidstimene vi har investert.

Og for å ikke snakke om musikk-dvd'en til Musikk-klubben. Tenk at vi fikk det til. Ungene har jobbet utrolig hardt, og de har virkelig vært flinke. Tenk at vi klarte å finansiere taket til Wakwa-kirke som det har tatt mer enn 7 år å bygge og som ventet på tak i mer enn to år av disse. Tusen takk, Delphine. Det er alt takket være din enorme innsats.

Jeg vil også huske dette arbeidsåret med alle de sosiale sammenkomstene vi har hatt. Alle felles kveldene med kolleger og venner og besøkende; bålkvelder, grillkvelder i bassenget, kino hos Johannes og Åslaug, og turer både til stranda, fjellet, skogen og Bamenda. Alle de gode samtalene over en kopp kaffe, og jeg er ganske fornøyd med å ha klart å overtale Laila til å drikke en kopp kaffe med meg. Alle de koselige fredagskveldene med ungdommen, fredagsmøtene med Femmes Pour Christ og turene vi har gjort sammen med kvinnegruppa. Og ikke minst har det vært ekstra stor stas både for gutta og for oss andre å ha Onkel her et halvår. Det har betydd mye for oss som familie. Og uten han hadde vi aldri blitt ferdig med logistikk-programmet. Tusen takk, Werner. Det er alt takket være din enorme innsats.

Det er derfor med et ekstra takknemlig hjerte at vi nå tar sommerferie. Vi tar først noen uker i Norge for å besøke Beste og Besta, tanter og onkler og øvrig familie og venner før vi så.....


(hvis dere klikker på linken her så ser dere hva jeg skal ta meg til etter ferien.....)
Hva Sandra skal gjøre etter ferien

(Hvis dere klikker på linken her så ser dere hva gutta skal ta seg til etter ferien....)
Hva guttaboyz skal gjøre etter ferien


Og her ser dere hva Erik skal ta seg til etter ferien.....

Erik fortsetter som representant for NMS i Kamerun
men legger turen innom Montpellier så ofte han kan

Planen vår er å komme tilbake til Kamerun og fortsette arbeidet her etter dette året i Frankrike;
Si plaît à Dieu!

 Med ønske om en flott sommer til dere alle.