FØRSTE SKOLEDAG - NÅ ER VI I GANG IGJEN

Etter et lengre sommeropphold i Norge er vi nå endelig tilbake i Kamerun, i Ngaoundere, i huset vårt. Men tiltross for en litt stressende start på tilværelsen her igjen etter sommeren, da vi måtte pakke oss inn i et nytt hus, så var det med stor spenning våre to største, men allikevel små, gutter skulle begynne på skolen på mandag.

Begge begynte de på det de kaller maternelle, dvs en blanding av førskole og barnehage, men kanskje mer skole enn det siste. Theodor gikk på maternelle på den franske skolen i byen i fjor så han kjenner litt til skolehverdagen her. Men nå har han begynt på ny skole hvor all undervisning skjer på engelsk. Dette er en større skole enn den franske og han glede-gruet seg veldig til starten. Han har hatt følge med Benjamin nå i starten, og var strålende fornøyd etter endt skoledag.

Samuel har begynt på Ecole Pilote, kirka sin private skole rett utenfor stasjonsporten. Han var veldig stolt av at også han skulle begynne skole nå. Han har hatt følge med Emilienne, barnepiken, disse første dagene og vil nok ha det en liten tid fremover. Skolesystemene er en del anderledes her i Kamerun enn i Norge på mange områder, og det er vel helst mor som vil at noen skal følge hennes små poder og forsikre om at de har det bra på skolen til tross for språk- og kulturforskjeller.

Theodor og Benjamin klar for første skoledag

Samuel var veldig fornøyd etter endt første skoledag og insisterte på at mamma skulle ta bilde av ham i den flotte uniformen han hadde fått.

Theodor skal også få uniform; skjorte, slips og vest. Han kommer til å bli så stilig, og det mener han selv også. Og han ble ikke mindre stolt av at han samme dagen som han begynte på den engelske skolen lærte han seg å sykle også. Nå skjønte til og med han at han er i ferd med å bli stor. Og Samuel var så fornøyd med å arve trehjulsykkelen og klarer nesten å holde følge med Theodor rundt på stasjonen. Aaron løper det han kan etter og lengter nok etter å bli lang nok i beina til å rekke ned til trøene han også.

Det var som sagt veldig godt å komme hjem igjen etter et langt opphold i Norge med både bistandskurs i Stavanger, ferie på sørlandet, operasjon av mandlene på meg (jeg bare sier det: ALDRI MER- Har aldri hatt så vondt), familieleir på Åpta, tur til Danmark, GF, feriedager på Karmøy, franskkurs i Vichy før så Erik, Theodor, Aaron og Emilienne dro tilbake til Kamerun to uker før meg og Samuel da Samuel måtte en drenoperasjon før vi reiste.

Men selv om vi har hatt det litt stress i Norge så har vi hatt god hjelp av Emilienne på turen. Hun har passa barna og hjelpt oss å vedlikeholde noe av fransken vår, og det har vært kjempe nyttig, både for store og små. Men det har nok vært en opplevelse for Emilienne også å besøke Norge, en helt annen verden på mange ting. Og litt kaldt syntes hun at det var:

Foruten å treffe familie og venner så har de beste opplevelsene vært på familieleir på Åpta og på GF i Bergen i sommer. På Åpta koste vi oss skikkelig, alle sammen. At det var Kamerun som var i fokus på leiren gjorde det jo ikke noe mindre hyggelig. Ja, så familileir på Åpta kan absolutt anbefales. Og på GF gjorde det så godt å treffe kolleger og kjente igjen. Samuel løp samtlige i møte og kastet seg rundt halsen på alle og enhver. Gjensynsgleden med Kamerunfolk var så stor for Samuel at da han tilfeldig traff noen fra Mailaika, koret fra Kamerun som sang på GF, tilfeldig på gata i Bergen så kasta han seg liksågodt rundt halsen på de også uten at han egentlig kjente dem.

Men det aller beste var nok å komme hjem til familien igjen. Å komme hjem til tante i Arendal, tante Inger Elise og onkel Tormod, er jo det store for disse guttene. Her blir både de og foreldrene varta opp til de grader, så der er ikke rart vi trives så godt der:

Men selv om det ble mye farting og noe sykeleie på mor, så rakk vi allikevel masse iskremspising, masse pølsespising, masse bading, dyreparker, sommerland og allslags moro.

Allikevel så hadde i hvertfall de to eldste veldig lyst til å reise hjem, hjem til Kamerun, og det var jo godt for oss foreldre å oppleve. At det ikke ble en kamp for å få de med tilbake hit. Theodor vinka så fint til mamma når han og aaron reiste fra mamma på Kjevik, mens samuel var veldig lei seg for at han ikke fikk bli med hjem, som han sa. Men så ble nå de to ukene benyttet godt som alenetid med mamma, så han klagde ikke, selv om han ble litt lei seg da han snakka med Theodor på telefonen og Theodor var hjemme og ikke han.

Men nå er vi alle samlet og alt er såre vel. Vi sliter med lopper og loppebitt og sprayer og smører og lufter og vasker. Og i kveld ble vi kalt ut for å se noe vaktene hadde funnet. Ja, så nå er vi tilbake igjen, Erik er begynt på jobb, guttene på skolen, jeg forbereder meg til å hospitere på sykehuset, og forhåpentligvis vil bloggen bli oppdatert med jevne mellomrom den også.