SKOLETUR TIL MBALLANG

Denne uka har det vært skoletur for DNS (Den Norske Skolen i Kamerun) til Mballang, feriehuset til NMS. Mballang ligger en liten times kjøring fra Ngaoundere, litt ut i bushen og ved et lite vann. Feriehuset ligger nydelig til på en liten topp, med fint lekeområde utenfor, en bucaro hvor en kan finne svalende skygge og det finnes til og med en liten båt med en aldri så liten påhengsmotor ved vannet.

Lørdagen før skoleturen dro vi mannsterke ut til feriehuset på Mballang for å ha storrengjøring. Alle mann var med, store og små, og vi vaska høyt og lavt. Alle møblene ble båret ut og skrubbet, og det ble børstet og vasket. Feriehuset har vært plaget med en del flaggermus, og derfor har det også vært en del flaggermusbæsj over alt i huset (det lukter noe inderlig). Man har nå forsøkt å tette igjen alle hullene i taket slik at flaggermusene ikke skulle finne veien inn, og nå skulle vi vaske ut skiten en gang for alle.

Men det var ikke bare flaggermus som hadde funnet seg godt til rette på feriehuset. Møblene var også fulle av edderkopper og edderkoppegg. Men etter en grundig vask var også disse borte.

Etter rengjøringsarbeidet gjorde det godt med en matpause og en kopp kaffe under skyggen av bocaroen. Er det noe misjonærer kan så er det å drikke kaffe. Og til slutt måtte jo ungene få en tur i båten som takk for den flotte innsatsen de hadde gjort. Og det skal sies, at de gjorde et godt stykke arbeid den dagen. Så nå var alt klart for skoleturen.

Den årlige skoleturen til Mballang er et av høydepunktene for DNS. Alle elevene gledet seg veldig. Den som kanskje gledet seg aller mest var Theodor. Ja, for han er jo ikke elev på DNS iår, men ble allikevel invitert som førskoleelev. Og det er jo sånn en stas å få være med de store.

Klokka ni på torsdagsmorgen var alle barna klare med sine sekker, og vi pakket i bilen og dro utover. Det ble synget og fortalt vitser og gåter i bilen for å få tida til å gå litt fortere. Vel fremme på Mballang var det å pakke ut av bilen og innstallere oss på rommene. Og hva er det første vi ser? Jo flaggermusbæsj på golvet og en liten flaggermus som sov på ei hylle. Så var ikke hullene tettet godt nok allikevel. Flaggermusa tok rektor seg av, som kanskje bildet avslører, og så var det til å koste ut skitt, banke madrasser og henge opp myggnett.

Etter lunch var det fottur på programmet. Da skulle barna gå rundt vannet, og det er en tur på ca to timer for de små. Etter den obigatoriske doturen for alle elevene bar det avsted godt utstyrt med vannflasker, gode sko og solhatter.

På den første høyden ved siden av feriehuset er det bygd opp tre hytter. Disse hyttene var i ferd med å bli bygget i februar da det store norske besøket var her ute i Kamerun. Under dette besøket var det flere grupper som var ute på Mballang for å være med på en bønnevandring rundt vannet. Da viste det seg at det var en lokal Marabou som bygde disse hyttene og ville slå seg til på denne høyden. Marabou er det samme som en trollmann/medisinmann, og de lokale frykter ofte slike menn da de tror at disse har kontroll over åndene og kan derfor helbrede, men også forbanne mennesker. Et av bønneemnene på denne bønnevandringen var derfor at denne marabouen ikke skulle slå seg til her på Mballang.

Da vi og elevene etter en del strev kom oss opp på denne høyden på tfotturen vår, viste det seg at de som var med på bønnevandringen i februar hadde fått bønnesvar. Hyttene var tomme og tydelig forlatt, og det hele stod nå til forfall.

Etter å ha inspisert disse trollmannhyttene litt, bar det videre på fotturen for elevene.

Helt på andre siden av vannet hadde vi god utsikt over Mballangvannet, slangeøya og feriehuset i det fjerne.

Det var mye som stod på programmet på denne skoleturen. Etter middag var det kubbespill, sporlek, kakaokoking til kveldsmaten og forberedelse av snacksen til bålkvelden. Og alle elevene hjalp til. Når mørket falt på tentes parafinlampene, og med hodeluktene på plass fikk man unnagjort oppvask og det som ellers var nødvendig.

Kvelden ble avsluttet rundt bålet. Og selv om leggetidene ikke ble helt overholdt da det ble litt forsikelse i programmet, så var det en trett og fornøyd gjeng som krøp søvning til sengs etter en opplevelsesrik dag.

På fredagenmorgen stod vi opp, spiste frokost, pakket bilene og dro en tur ut til Tellofossen. Den ligger ca en halvtimes kjøring fra Mballang i motsatt retning av Ngaoundere. Der spiste vi lunch og beundret fossen som dundret og bråket rett foran oss.

Og alle var vi enige om at det hadde vært en flott skoletur da vi satte oss i bilene og humpet hele veien hjem til Ngaoundere.

HØSTTAKKEFEST I SYKEHUSKIRKA

Nå er det en stund siden bloggen vår ble oppdatert, og derfor kommer det nå tre innlegg på rad hvor alle tre ikke er helt ferske nyheter. Unnskyldningen er at det har vært så lange dager på jobb at nettsurfing og blogging er blitt nedprioritert fremfor en stille stund i godstolen på kveldene. Men det betyr ikke at det ikke har skjedd ting for det.

Søndag den 16. novenmber var det høsttakkefest i sykehuskirka der vi går til vanlig. Søndagen før det var det høsttakkefest i milleniumskirka ved stasjonen. Misjonærene stilte mannsterke opp på begge gudstjenestene.

Høsttakkefesten er en tradisjonsrik og stor fest her i Kamerun. Dette er dagen man skal gi tilbake til Gud av det man er velsignet med. Folk sparer penger i lang tid foran høsttakkefesten for å gi det de har i kollekt nettopp på denne dagen. Og at folk gir er det ingen tvil om. 30-40% av kirkas inntekter kommer inn på nettopp høsttakkefesten, mange prester som har vært uten lønn i lange tider får etter denne festen etterbetalt etterlengtet lønn.

Høsttakkefesten er en fest for store og små. Etter den vanlige gudstjenesten, stiller man opp utenfor kirken gruppevis, og til sang og trommer danser gruppene inn og overrekker sine gaver til presten som står ved alteret og tar imot. Første gruppa ut er søndagsskolen. Da søndagskolen skulle inn stod det en laaaaaaaaang rekke med forventningsfulle barn utenfor kirka. De sang og danset inn med sin konvolutt med penger som de hadde samlet inn på søndagskolemøtene.

Også misjonærene var en egen gruppe. Og selv om sangen og dansen overgår enhver pinsemenighet, så er ingenting tilfeldig. Som kamerunere flest hadde også vi øvet inn sang og dansesteg til vårt opptog. Lørdagen før høsttakkefesten i milleniumskirken hadde vi nemlig seriøs øvelse bak huset til Askjer. Der ble det konkludert med at fotarbeidet ikke var så viktig, men at vi heller måtte konsentrere oss om armsvingingen. Som sagt så gjort, og det ble synget og svingt på armer og noen av oss forsøkte å holde tritt med noe fotarbeid. Vi høstet iallefall stor jubel fra menigheten, og også vi fikk gitt vår konvolutt med penger.

Jeg, Linda, Lena og Solveig er med i Femmes pour Christ i denne menigheten, og da måtte vi selvsagt også danse sammen med de også. Som om ikke fransken er vanskelig nok, skulle vi denne gangen synge på mbom-språket. Siden det ikke var så lett å henge med på teksten så konsentrerte vi oss heller om dansen. Noe jeg tror fikk fram et smil og to hos noen. Vår skandinaviske hoftedans er ikke helt lik den afrikanske.

Når det er høsttakkefest så gir man. Alle gir, og man gir det man har eller det som menigheten eller presten trenger. Det er alt fra mat til praktiske ting som for eksempel en ny kirkebenk. Og det er med stor forundring at en nordmann opplever en slik giverglede blant et folk og en menighet som ikke lever i en slik rikdom som vi. Vi gir ofte av vår overflod. Ja, det er ikke alltid vi merker det en gang etterpå at vi har gitt. Men her gir de av det de har. Og de gir med en slik glede at man blir ydmyk av å få lov til å være en del av det. Tenk om vi kunne hatt en slik kollektinnsamling i Norge, da tror jeg ikke et misjonsprosjekt hadde manglet midler.

Etter at alle gruppene hadde gitt ble resultatet skrevet ned på en stor tavle og kunngjort for menigheten. Og målet er alltid å samle inn mer enn i fjor, noe de klarte med glans. Da resultatet ble kunngjort brøt det ut stor jubel, klapping og spontant lovsang og dans. Det er en opplevelse å være der.

Da de holdt på å avslutte opptellingen ble vi misjonærer oppfordret til å synge en sang. Dette hadde vi ikke øvd på bak huset til Askjer så det måtte vi avslå høflig. Kirurgen, Elson, fra Madagaskar og hans kone derimot tok imot utfordringen og sang en sang på gassisk.

Men det er jo klart at en slik kamerunsk fest kan bli litt i det lengste laget for de minste. Men det skal være sagt at alle tre var de utrolig flinke til å sitte stille, og Theodor benyttet anledningen til både å tegne og skrive og lage matteoppgaver til mamma.

HØSTTAKKEFEST I MILLENIUMSKIRKEN

Uka før var det høsttakkefest i Milleniumskirken. Også her var misjonærene egen gruppe som sang og danset inn med sin konvolutt med penger. Jan Erik hadde til og med kjøpt inn en geit som han donerte til menigheten. Milleniumskirken er en mye større kirke, og derfor er det litt større gulvplass for gruppene til å danse på. Siden denne menigheten har fått en mye større kirke plass til mye flere mennesker, hadde de satt seg som mål å doble inntektene fra fjorårets høsttakkefest.

Og gruppene danset inn med sine gaver og konvolutter. Og presten tok ærbødig imot, gikk bort til alteret hvor han bøyde kne, takket og overrakte gaven til Guds tjeneste og kirke. Det var flott å se at det var til Guds ære man gav, og med en oppriktig glede.

Stine er med i femmes pour Christ i denne menigheten, og måtte derfor også danse sammen med de.

Mot slutten av festen bestemte de seg for å auksjonere bort geita som Jan Erik hadde gitt. Etter en del budgiving var det Kåre Kristensen som slo til og vant geita til stor jubel fra menigheten. Etter kamerunsk målestokk så betalte han en god del overpris. Etter gudstjenesten gav han geita til Kirkepresidenten, men det spørs vel om kirkepresidenten noen gang får seg til å slakte en så dyr geit. Men pengene gikk jo til kirka. Og målet om fordobling av inntektene som de hadde satt klarte de å oppnå med god margin. Helt utrolig. Og Femmes pour Christ var faktisk den gruppa som gav aller mest.

Etter mange timer med sang og dans var det godt å komme ut i frisk luft og spise litt baguetter og drikke litt saft sammen på kirkeplassen. Samuel hadde også rukket å ta seg en lengre lur inne i kirka. Høsttakkefesten er uten tvil en utrolig flott opplevelse.