UNGDOMMENS DAG I KAMERUN

Hvis dere har lest på de andre kamerunbloggene i det siste, så har dere sikkert lagt merke til at det store som har skjedd denne uka som gikk var "Fete de la jeunesse", altså ungdommens dag her i Kamerun. Dette er en offensiell fridag i hele landet, og det er nok det nærmeste vi kommer en norsk 17.mai-feiring i Kamerun.

Uka før den 11. februar har alle skolene rundt om i landet et spesialopplegg med mye sport og andre kulturelle aktiviteter i skoletiden. Og ikke minst blir det øvd flittig på masjering. For skal man gå i tog i Kamerun så skal det gås i takt.

Alle disse aktivitetene har så sitt høydepunkt på festdagen hvor alle skolene masjerer foran festplassen i byen. Og på tribunen sitter både Guvenøren i distriktet, Lamidoen, den lokale kongen, og andre prominente gjester.

Alle skolene har forskjellige skoleuniformer, og de som ikke hadde uniformer fra før sørget for å ha dette klart til denne dagen. Noen skoler får også sydd seg egne drakter til nettopp denne masjeringen. Og det skal være sagt, selv om vi synes kanskje det blir litt mye kjøpepress når det gjelder klær til slike fester, så var det et flott syn å se alle skolene i sine utrolige flotte uniformer masjere forbi oss der vi satt på tribunen. Her følger noen bilder slik at dere kan se selv:

Og i år var det historisk at DNS, Den norske skole, skulle være med og masjere foran festplassen. De gikk sammen med Ecole Pilote, som er kirkas privatskole like utenfor misjonsstasjonen. De norske elevene hadde ikke øvd fult så mye som de kamerunske elevene, men Theodor hadde øvd derimot. For selv om maternelle (førskolene) ikke går i tog, så benytter også de anledningen uka før festen å øve på masjering. Ja, så Theodor var stolt da han fikk lov til å gå sammen med DNS og vise hvordan han hadde lært masjering skulle være.

Nå har jo ikke DNS egne uniformer, men de har t-skjorter hvor det står den norske skolen på. Theodor fikk låne t-skjorten til Linda (læreren) for anledningen, og den var bare littegrann for stor.

Det vakte stor oppsikt på tribunen da DNS kom masjerende mer eller mindre i takt. Theodor hadde god kontroll på både knebøy og armsvingingen, men det gikk nok ikke helt i takt med de andre. Det gjorde det vel for såvidt ikke for så mange av de andre heller. Men pyttsann, jeg tror allikevel de fleste satte stor pris på at de norske barna deltok på denne festmarkeringen. Neste år har de nok egne uniformer også, skal man se.

Etter barnetoget kom det som vi kaller folketoget. Da var det alle de andre skolene i byen sin tur. Alt fra universitetet, sykepleierskolen, hotellfagskolen med mere. Også fritidsklubbene i byen gikk i tog og viste fram alle aktivitetstilbudene som finnes her. Det var ulike kampsportsklubber, fotballklubber, presidentens parti, speidere og bodybuildere. Utrolig festlig å se at det finnes så mye tilbud her i Ngaoundèrè. Kanskje det blir speideren på Theodor til høsten?

Før toget skulle begynne, da vi hadde levert fra oss Theodor til DNS midt i folkehavet, skyndte vi oss til tribunen for å finne plassene som andre hadde holdt av til oss. Ikke så jeg at Lamidoen satt med hele følget sitt rett ved siden av der vi skulle sitte. De hadde lagt ut et stort persisk teppe på tribunen, og midt på teppet satt han på en stol. Alle i følget hans satt uten sko på teppet omkring stolen hans. I min iver etter å finne plassen min strena jeg rett forbi kongen og følget hans, og jeg tror jeg nesten tråkka på det persiske teppet. Etter at jeg hadde satt meg ser jeg plutselig at noen som nærmer seg tribunen tar av seg på beina og legger seg ned på bakken i støvet foran tribunen for å hilse på Lamidoen. Først da ser jeg at jeg sitter rett ved kongen, og først da går det opp for meg forskjellen i å vise han respekt. Jeg som tråkka rett over og de andre som tar av seg på beina og hilser slik de mener seg hør og bør ved å legge seg flat på bakken. Vi hvite har nok stor tabbekvote på sånt. Jeg håper iallefall det.

Etter at masjeringen er over reiste Guvenøren seg og kom og hilste på Lamidoen før bilen hans ble kjørt frem og alle de prominente gjesten forsvant. Og det er ikke hvilken som helst biler de har....

Men festen var ikke over for det. Rundt hele festplassen var det satt opp utallige småboder som solgte hjemmelaget kamerunsk gotteri av alle slag til barna, og det var ulik underholning med slammetemmere og andre. Nesten slik vi gjør det på 17. mai, men med en litt kamerunsk vri, kan man si. Isen og pølsene er byttet ut med sukkergreiner og sekkeløpet byttet ut med blant annet slangetemmere osv. Theodor og Samuel fikk også hver sin mynt som de handlet gotteri for. Det ble hver sin sukkergrein som de tygde på og sugde sukkeret ut av. Ganske godt, faktisk. Reint sukker rett fra treet. Det kan da vel ikke være usunt, det er jo reine salaten, det...