ETT ROM OG KJØKKEN

Da Inger Elise var på besøk her så hadde hun med seg en del barneklær som hun hadde fått fra en butikk i Arendal som var gått konkurs. Vi bestemte oss for å gi disse klærne til sykehuspresten Abdoulay og sosialarbeideren på sykehuset, William, slik at de kunne gi dette ut til de pasientene på sykehuset som hadde behov for det.

Da vi var oppe på sykehuset for å overgi dette fortalte Abdoulay og William at de har noen familier som bor i de fattige bydelene som de har litt oppfølging på, da de etter å ha truffet dem på sykehuset ikke bare kunne overlate dem helt til seg selv. De lurte da på om vi ville være med og besøke en av disse familene. Jeg tenkte dette kunne være en god anledning for Inger Elise å treffe noen av de som ikke har de så lett her i livet, og se litt av de utfordringene mange her kjemper med hver dag.

Det ble valgt ut en familie med 8 barn som Abdoulay og William besøker regelmessig. De leier et lite hus, eller rettere sagt ett rom, og kjøkkenet er en gruve på utsiden av huset (eller noen steiner satt sammen hvor de tenner et bål i midten). 2 av barna går på skole, men de andre to som også er i skolealder har de ikke råd til å sende i skolen foreløbig. Største jenta droppet ut av skolen for lenge siden.

Til nå har de levd på det de selv dyrker og det har ikke vært lett å betale husleien på 3000 fca i måneden (ca 40 kr). Men nylig klarte Abdouly å skaffe mannen i huset en jobb som nattevakt i et boligområde der Abdoulay bor. På den måten tjener han litt penger inn til familien og klarer iallefall husleien sin.

Familien har ingen reserver å gå på. Blir en syk, skjer det noe uforutsett, så har de ingen penger å ta av. De eneste de har å snu seg til er Abdoulay og William. Og det fondet Abdoulay og William jobber med er lite og tar fort slutt. "Men vi kan jo ikke slutte å hjelpe for det," sier de to som ofte hjelper andre med sin egen lønning som heller ikke er stor.

Dette er realiteten for mange her i Kamerun, og også ellers i den fattige delen av verden. Noe å tenke litt på nå i juletider.....