Etter jul gikk vår faste barnepike, Emilienne, ut i fødselspermisjon, og da trengte vi en ny passeløsning for Aaron på dagtid. Vi var da så heldige at rett etter jul kom det også ut en ny familie som skulle bo her på stasjonen; familen Wåge fra Universitetet i Tromsø. De skulle være her for 6 måneder og har tre gutter i alderen 10 til 2 år. Steingrim på snart to, ble derfor med Aaron til den nye dagmammaen vi var så heldige å ha funnet.
Den nye dagmammaen er Germaine, kona til sykehuspresten, og bor like utenfor stasjonsporten og bare femtimeter fra kontoret hvor jeg jobber. De bor i et av husene som sykehuset eier, og det ligger fint til i en lite trafikkert gate og med en god forgård som tumleplass for de små. I nabohusene er det også flere små barn som går hjemme på dagtid og som fungerer som lekekamerater for Aaron og Steingrim.
På morgenen når vi triller til dagmammaen sitter Aaron og Steingrim i hver sin vogn og hilser pent på alle de vi møter og kikker på påfulgene vi passerer, geitene og apekatten som sitter i treet sitt. Og hos Germaine koser de seg veldig. Der er de konger og får det som de vil. Germaine selger hjemmelaget jus fra hjemmet sitt; Folleresaft, som vi sier. Dette har de to småtrollene lært seg å utnytte. Hver dag når vi henter dem er de godt røde rundt munnen etter å ha gått på kjøkkenet til "tantin" (lillesøstera til Germaine) og fått servert jus.
Og ikke så rent sjeldent når jeg henter Aaron sitter han på gulvet sammen med resten av familien og spiser cous-cous med fingrene. Da får jeg enten streng beskjed fra Aaron om å vente eller jeg kan bare gå tilbake på jobb og komme igjen senere. Og Aaron som tidligere var så flink å spise med bestikk, er nå blitt kameruner og foretrekker å spise med fingrene, uansett hva vi har til middag. Et sant gris til tider. Vi må le litt av ham. Men det er jo en fantastisk mulighet han nå får til å delta i det daglige livet hjemme hos en kamerunsk familie noen timer til dagen. Det er nok en god erfaring å få med seg. At han og Steingrim trives er det iallefall ingen tvil om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar