At en Karmøybu i full offentlighet legger ut gledesbilder over at regnet kom idag, sier i grunnen veldig mye. Da må det ha vært tørt og støvete lenge, og det har det vært de siste måndene. Utrolig mye støv har det vært. Overalt. I bokhyller, i skap, på gulv, på bordet som en tørket for ti minutter siden, i nesen, i øynene og altså over det hele.Og idag var det utrolig varmt og lummert. Det var en prøvelse å hente Aaron hos dagmammaen som bor fem minutters gåtur fra oss. Mens Aaron ville stoppe og snakke med folk han traff og løpe litt frem og tilbake, så holdt jeg på å omkomme i sola. Det må ha vært 100 grader minst. Det føltes iallefall sånn. Kanskje det var bare 35-40.
Men rett etter middag kom altså det etterlengtete regnet. Først kom vinden og rusket i trærne slik at trærne som var brune av støv fikk ristet en del støv av seg, inn i huset til oss, før regnskyllet kom og vasket bort resten.
I vill jubel sprang Theodor og Samuel ut og lekte i regnet til de var gjennomblaute, mens både herr og fru Askjer måtte løpe for å søke tilflukt på verandaen hos oss. Alle syntes vi det gjorde utrolig godt med regnet, også undertegnende som er Åkrabu og burde vært mer enn nok forsynt med regn for resten av livet. Men det gjorde faktisk godt med regnet. Det frisket liksom opp og trærne ble grønnere og lufta ble renere og støvet la seg.
Helt til det hele var over og solen på nytt tittet frem. Nå har jo luftfuktigheten steget noen prosent, og gradestokken har ikke akkurat sunket. Så her sitter jeg som i en badstue og skriver på blogg mens svetten renner og lurer på hvordan jeg skal orke å slepe beina tilbake på jobb for å gjøre unna ettermiddagsøkten.
Sukk, ja, det var iallefall godt så lenge det varte og det det drøyner nok ikke så veldig lenge før neste kjølende skyll ramler over oss. Ja, for nå er regnet kommet til Ngaoundèrè:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar