





På høsttakkefesten så danser man inn gruppevis og overrekker gaven til presten. Også misjonærene utgjør en egen gruppe, og i år hadde vi bestemt oss for å imponere litt. Vi ville nemlig vise at også vi nordmenn har tradisjon for dans. Vi valgte derfor (av alle ting) å synge "Per spelmann han hadde ei einaste ku..." og la inn både steg og folkedanssving parvist. Og på toppen av det hele så fikk vi en saksofonist til å gå sammen med oss og spille.
"Og jeg som trodde vi skulle synge om Jesus og sånn....", sa en ungdommene da vi på forhånd øvde på steg og svinging. Men vi ble enige om at selv om det ikke var den mest fromme sangen, så ville vi nok være til stor underholdning for våre kamerunske venner. Og på en fest som dettså gjelder det å gi av seg selv. Jeg vil oppfordre alle til å gå innom Lena sin blogg og se filminnslaget hun har lagt ut der: http://www.lenaikamerun.blogspot.com/
Og ganske riktig så la den norske gjengen ingen demper på festen, men vi høstet derimot stor applaus. Og selv om Milleniumskirka fikk inn nesten en million fca (13-14 tusen norske kroner) mindre i år enn i fjor, så ble det en flott fest. Hverken kirkeadministrasjonen eller sykehusadministrasjonen fikk lønn som de skulle rett før høsttakkefesten, så mange hadde ikke så mye penger å gi i år. Allikevel er det imponerende beløp de ulike gruppene klarer å skrape sammen og gi til sin kirke. Spesielt syns jeg det nå når jeg vet hvor lite folk tjener og hvor dyrt alle ting er her for folk. Tenk om vi kunne sett en slik giverglede over hele kirka-Norge også. Da hadde vi virkelig imponert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar