Rett etter at vi hadde fått besøk av tante Inger Elise (søstera til Erik), så ble vi invitert i bryllup til Esther. Helt siden vi kom til Ngaoundere for over to år siden så har Esther snakka om dette bryllupet som hun har spart penger til. Ja, så det var en gledens dag når nå den store dagen endelig var kommet. Og det passet jo veldig godt at Inger Elise også rakk og komme og oppleve et ekte tradisjonelt bryllup her i Kamerun.
Da vi kom var festen allerede i gang. Da var alle kvinnene samlet i stuen hvor de hadde bønnestund for Esther og mannen hennes. Jeg kunne ikke få øye på Esther her inne, og jeg tror at hverken hun eller mannen var til stede her. Etterpå gikk alle damene ut på gaten for å danse i en sirkel og gi kjøkkenutstyr til den nye bruden. Det er nemlig en tradisjon at kvinnene på brudens side skal utstyre sin datter med godt kjøkkenutstyr nå når hun skal giftes bort. Den største oppgaven for en kvinne er å jo å lage god mat til sin mann. Det har stor symbolverdi i denne kulturen. Mens kvinnene danset på gata og la sine gaver i en stor bolle så kom også Esther ut til slutt og danset sammen med kvinnene.
Etter dansen var det tilbake inn i huset for å fortsette vielsene som ble ledet av en prest i Esthers menighet. Kirkene i Kamerun har ikke vigselsrett, så hvis man vil bli juridisk gift så må dette gjøres på rådhuset. Dette var derfor bare en tradisjonell vielse hvor man ba for paret, gav sin velsignelse og sine gaver, og hvor man deretter feiret med dans og gaver.
Etter at første salmesangen var sunget sa presten at han gjerne ville gi ordet til brudgommen, siden han hadde et tog å rekke, og vi var allerede seint ute. Toget gikk om et kvarter. Brudgommen er nemlig jusstudent i Yaounde og måtte tilbake til hovedstaden for å avlegge en eksamen.
Brudgommen reiste seg så opp, sa noen velvalgte ord, rakk bruden hånden og dermed sprang han ut døra for å rekke toget. Ja, så der stod stolen hans tom etterpå, men ikke så veldig lenge. Hans yngre bror steppet nemlig inn i hans sted og overtok rollen som brudgom til festen var over.
Etter sang og bønn, lykkeønskninger og gode råd, var det tid for gaver. Da måtte vi alle danse fram og overrekke våre gaver til Esther, og både jeg og Inger Elise tok en afrikansk en. Deretter var det servering av god mat, som det seg hør og bør i et bryllup, og vi hvite fikk æren av å gå rett etter bruden, og før foreldrene og forsyne oss. Det var iallefall en flott fest, og en jeg tror det var en opplevelse for Inger Elise å være med. Det var jo litt trist at Esther ikke fikk ha mannen sin med seg gjennom hele festen, men jeg vet at hun gledet seg veldig til han kom tilbake, og at hun til og med sparte å pakke opp gavene helt til han kom tilbake igjen fra Yaounde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar