TUR TIL GADJIWAN

Dagen etter at vi kom hjem fra Toborro så var jeg og Inger Elise på nytt klare for ny tur. En god dusj og en god natts søvn var alt som skulle til. Denne gangen gikk turen vestover til Gadjiwan, nesten til Nigeriagrensen. Vi var 6 norske og to kamerunere som dro, og vi brukte derfor to biler og jeg var nok en gang sjåfør i den ene. Og om veiene til Toborro var upåklaglige, så er veiene til Gadjiwan det motsatte. Flere sesonger med regn uten vedlikehold har satt sitt preg på veien som de siste sju milene nesten ikke er fremkommelig. Nå kan jeg med stolthet si at jeg har kjørt på ordentlig bushveier og det gikk helt fint. At bilen tok seg fram var nesten et mirakel.

I Gadjiwan skulle vi besøke Solbjørg Pilskog. Solbjørg har vært misjonær i Kamerun siden 60-tallet, og siden 1974 (det året jeg ble født), har hun jobbet i Gadjiwan. Solbjørg er 79 år gammel og hun kommer fortsatt ut hvert år og blir 6 månder i Gadjiwan.

Det var godt å komme ned til Solbjørg. Vi var alle slitne etter den strevsomme bilturen på over 20 mil, og hvor jeg som sagt de siste 7 milene hadde blitt kjørt vekselvis i første og andre gir. På veien fikk vi også se en ordentlig kobra i grøfta. Linda skulle ut og ha en tissepause i grøfta da plutselig en slange skøt seg opp ved siden av henne. Hun var rask inn i bilen igjen og det gikk noen mil til før hun tørte seg ut igjen. Vi fikk tatt noen bilder av slangen før vi kjørte videre.

Når vi kom ned til Gadjiwan så kom der også en skorpion krypende over gulvet, men den tok Solbjørg fort knekken på med skoen. Ja, så Inger Elise var glad hun slapp å sove alene på rommet den natta.

Vi hadde noen flotte dager i Gadjiwan, der Solbjørg viste oss rundt i landsbyen, på stasjonen og på helsesenteret. På søndagen før vi dro hjem var vi også på gudstjeneste og da var det sannelig "Don de recolt" i Gadjiwan også. Nå hadde vi jo god trening å danse fram med gavene fra de to forrige søndagene, så vi slengte oss liksågodt på dansen og fikk være med å gi i Gadjiwan også.

Det er utolig flott å få besøke Solbjørg og få oppleve det arbeidet hun står i der nede. Og jeg tror det var ekstra gøy for Inger Elise å oppleve en ekte bush-misjonær og ikke bare oss urbane misjonærer i Ngaoundere. Og nå kan jeg si at jeg har manovert bilen på ordentlige off-pist-veier i Afrika. Det bør det stå respekt av.