Denne gangen fikk vi besøk av Hans Austnaberg, rektor ved praktikum ved Misjonshøgskolen, til å holde bibeltimer for oss. Og hele sju bibeltimer fikk vi på disse dagene, som var både til oppbyggelse og ettertanke, slik gode bibeltimer skal være. Og det var godt for en karmøybu å høre ekte karmøydialekt langt inne i bushen i Afrika. Det får en til å føle seg litt ekstra hjemme.
Under misjonærmøtene har barna eget program. Theodor som går på skole i byen gav vi fri disse dagene slik at han kunne være med på programmet til de norske skolebarna. Han gledet seg noe veldig til det.
Det store happeningen på barnas program ved dette MM var sykkelturen. Da hadde en ordnet med tre voksne kamerunere som skulle være med barna på sykkeltur. De skulle først sykle opp til noe vi kaller kaffesteinen. Det er ikke så veldig langt utefor stasjonen, og det er i et lite trafikert område, men det er allikevel en del bratt oppover for å komme dit. Vi var litt spente på hvordan dette skulle gå for Theodor, hans første litt lengre sykkeltur.
Spent gav han seg i vei med de andre, og vi gikk på bibeltime. Men ikke så langt ut i bibeltimen kom Theodor tilbake sammen med en vakt. Han hadde nemlig fått vondt i magen og da hadde alle sagt at han måtte snu. Han var veldig lei seg. Etter å ha snakket med han forstod jeg at han hadde fått sting i siden. Det er nok første gang han har fått sting etter fysisk aktivitet, og skjønte derfor ikke hva det var. Etter noen trøstens ord fra mamma klatret han opp på sykkelen igjen, og syklet så støvet stod. Da skulle han sammen med vakten ta opp jakten på de andre igjen. Ja, så minstemann klarte ikke bare de tunge oppoverbakkene, men han syklet like godt bakkene to ganger, og han greide å ta de andre igjen.
Etter å ha hatt pause ved kaffestenen syklet de helt om Burkina bydel før de kom slitne tilbake til stasjonen. Det hadde blitt noen få fall på Theodor som ikke var så vant med ulent terreng, men det var en super fornøyd gjeng som kom tilbake. Og på ettermiddagen hadde liksågodt barna en treningsøkt med karate. Theodor sovnet godt den kvelden.
Men på MM er det ikke bare trim og åndelig føde man skal ha. Man skal også ha fellesmåltider. Vi hadde felles kveldsmat, felles middag, felles pique-nique på Mballang, og felles søndagsmiddag på restaurant. Ja, så MM er matnyttig i flere henseender. Koselig var det iallefall, og ikke minst smakfylt.
På Mballang var det først bibeltime på programmet. Under denne tok Ranveig barna med på oppdagelsesferd rundt i området og fortalte historier fra den tiden hun var på Mballang som lita jente. Det syntes barna var morsomt. Etter bibeltime og kaffe var det bønnevandring rundt Mballangvannet. Skolebarna, som hadde gått rundt vannet på skoleturen for mindre enn to uker siden, tok utfordringen på nytt og fullførte rundturen. Også Theodor, som var minst av alle som gikk. At Theodor ville klare det visste vi jo, for det hadde han vist på skoleturen. Men om pappa-Erik kom til å klare å holde følge med Theodor, var ikke Theodor helt sikker på. Men det gikk fint, og alle kom de seg rundt.
Etter turen var det godt med litt brus og noe å spise. Barna velger nesten alle Fanta Siesta som sin farvoritt, og nå før jul er det vel på sin plass med litt rød julebrus. Men her i Kamerun drikkes denne brusen året rundt, og som dere ser så inneholder den nesten ikke fargestoffer i det hele tatt.
Vi hadde også norsk gudstjeneste i Milleniumskirken på søndagen. Det er ikke så ofte vi har norsk gudstjeneste og derfor er det dessto hyggeligere når vi har det. Og så er det så flott å kunne engasjere barna i gudstjenesten og gjøre de mer deltagende enn hva de blir til vanlig. Det er veldig flott.
Vi har iallefall hatt et veldig hyggelig MM med oppbyggelige bibeltimer, god informasjon, gode diskusjoner, godt samvær og god mat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar