I fjor til jul var vi så heldige at vi fikk besøk av onkel Werner. På lillejulaften da var første gang vi baket pepperkakehus her i familien. Onkel Werner og Theodor var da de som den gangen stod for pyntinga.
På DNS (den norske skolen) sitt juleverkested idag, var en av postene å pynte pepperkakehus, og derfor var alle familiene på stasjonen opptatt med pepperkakebaking i går ettermiddag. Da Theodor skjønte at det var pepperkaker vi skulle lage fortalte han høytidelig at da han var fire år hadde han og onkel Werner laget et helt pepperkakehus sammen, og det ble da så flott. Han lurte derfor på om vi kom til å få det like fint denne gangen uten onkel.
Han mente bestemt at han huska hvordan han og onkel hadde gjort så han trudde det skulle gå greit, altså.
Det ble en veldig koselig dag med mange kreative poster; kortlaging, tekstiltrykking på servietter, laging av nisser og engler og advendtstake, og ikke minst pynting av pepperkakehus. Vi begynte med en morgenandakt og tenning av adventslys før hver familie gikk til hver sin post. Siden det var bare meg og Theodor fra vår familie så fikk vi med Gerd på vår gruppe, og det var vi veldig glade for. For jeg tror neppe vi hadde fått pepperkakehuset sammen uten å brenne oss hvis ikke Gerd hadde hjulpet oss.
Og når huset endelig var ferdig var det en stolt Theodor som gjerne ville at onkel Werner skulle få se bildene så snart som mulig. Han mente selv at huset ble nesten like fint som i fjor, selv om det hadde vært ekstra gøy om onkel hadde vært med i år også. Ja, så her kommer en pepperkakehilsen spesielt til onkel. Ble det ikke et flott pepperkakehus vel? Hele huset vårt lukter peppekake nå, og det hører jo med til det å skape julestemning.
Da Samuel kom hjem fra skolen var han ikke vanskelig å be om å være med han også. Han var med og trykket på servietter som vi skal dekke på med til jul. Han laget en helt egen som Beste skal få på sin tallerken når han kommer hit for å feire jul med oss i år. Flotte ble de.
Etter juleverkstedet var det felles julegrøt for alle på internatet. Og den som vant marsipangrisen, egenhendig laget av Lena, det var Samuel. Han smakte bare på det ene øret før mamma var så heldig å få resten. En flott dag ble det for både små og store.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar