En av dagene vi var på Kribi ble vi med på en padletur opp elva litt inn i regnskogen. Det var veldig flott. Og så var det så utrolig stille og lytt på elva. Vi kunne høre folk snakke langt inne i jungelen, og vi så apekattene boltre seg i trærne rett over hodene på oss.
Litt oppe i elva kom vi til en liten sti inn i jungelen. Der steg vi i land for å besøke en liten pygmèlandsby som befant seg der. Da vi nærmet oss landsbyen laget guiden vår noen høye stønnelyder, og like etterpå svarte de fra landsbyen med samme lydene. Dette var for å gi beskjed om at vi kom.
Det var en storfamilie som bodde der med en kvinnelig høvding. Mannen hennes var død og da var det hun som hadde arvet høvdingrollen og dermed var den som bestemte. Og hun bestemte hvem som skulle gjøre hva i landsbyen. Hver morgen pekte hun ut hvem som skulle dra på jakt og hvem som skulle stelle hjemme. Og hun så myndig ut tiltross for sin lave størrelse der hun stod med høvdingspydet sitt.
Husene bestod av små hytter bygget av bambus og blader. Og sengene var også laget av bambus. Men med den varmen som er her året rundt trenger de ikke å konstruere så varme hus. Vi fikk først en liten omvisning hvor høvdingen fortalte om livet i landsbyen og hvordan de levde her. De jaktet mye antiloper, slanger og til og med små jungelelefanter. Til jakten brukte de spyd med gift på for å felle byttet sitt, men disse oppbevarte de ikke i landsbyen for å unngå uhell med de små barna.
Høvdingen holdt også høvdingråd, og da satt hun på en stol bygget av bambus, og i plastkruset som stod klart hadde hun da alltid litt wiskhy.
Da omvisningen var slutt spilte landsbyen opp til tradisjonell dans, og alle måtte vi være med på dansen. Trommene bestod av et bambusrør, og det gav god gjengklang inne i skogen.
Til slutt en stolt pappa viser fram babyen sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar