PÅ LANGTUR TIL SØR

2. januar satte vi oss i bilen alle mann og tok fatt på turen til kysten i sør. Det er en lang vei, og med dårlige veier og tre små barn i bilen blir det ekstra langt. Vi planla å ha to overnattinger på turen, en i Bertoua og en i Yaoundè. Det vil si at det ville ta tre dager med kjøring før vi var fremme på Kribi, feriestedet i sør vi skulle besøke.


Jeg må ærlig innrømme at jeg så ikke mye fram til den bilturen. Nå liker jeg ikke særlig å kjøre bil, og jeg blir ikke på noe bedre humør av dårlige veier og utålmodige unger.

Men det skal altså være sagt: Barna oppførte seg helt eksemplarisk, tiltross for mange og lange timer i bilen. De gledet seg sånn til de skulle få bade i sjøen.

Og tiltross for tildels veldig dårlige veier, så var der jo en del å se langs veien. Kvinnene som tørket manjokken sin rett på asfalten, overfylte biler som man kan undres på at det går bra, eller store lastebiler med enorme tømmerstokker fra regnskogen. Eller, hvis man var uheldig å havne bak en lastebil så så man ikke stort i det hele tatt. Men det er jo en Afrika-opplevelse det også.

Nå i tørketida blir det jo ekstremt støvete, og vegetasjonen langs veiene var rød av støv. Ikke bare enkelt å bo i landsbyene tett innpå disse veiene.

Gleden var stor da Yaoundè kom til syne. Det er en stor by som er ekstrem kaotisk, spesielt trafikken. Å kjøre i Yaoundè etter mørket er en fryktelig opplevelse, noe vi opplevde på tilbakeveien. Man er livredd for å kjøre på noen da biler og folk har helt private regler og gjør akkurat som det faller dem inn. Men vi kom helskinna fram og fikk sjekka inn på hotellet.

Fra forrige gang vi var i Yaoundè så visste vi om et lite lekeland ikke langt fra hotellet. Den gangen var Theodor, Samuel og Aaron der helt alene og de hadde alle lekeapparatene helt for seg selv. Det var ikke helt tilfellet denne gangen, men det gjorde absolutt ingenting. Ja, for nå var der mange barn å leke med, og ungene kosa seg noe veldig og fikk en følelse av at ferien virkelig var begynt.

Og når man er på ferie blir det alltid litt brus og is. Og spesielt stort var det for barna å få iskrem, for det kjøper vi ikke i Ngaoundèrè. Ja, så vi passet på hver en anledning som bød seg å kjøpe litt is.

Etter en natt i Yaoundè satte vi oss i bilen og kjørte siste strekket til Kribi.